T(r)ollmannen Trump

Forrige ukes Bloomberg-intervju viste at Trump mener alvor om toll. Han startet med å si at toll er det fineste ordet han vet om. Trump argumenterte for at høye tollsatser ville bidra til sterk vekst i investeringene i USA, og dermed sterk oppgang i økonomien. Da blir ikke den offentlige gjelden et problem, og Trump avviste at høyere toll vil bety høyere inflasjon. Henger dette på greip, eller var det trollmannen Trump som snakket? 

Toll virker ikke slik Trump indikerer. Det høres fint ut med et kraftig oppsving i amerikanske investeringer, som kan løfte BNP. En hake ved resonnementet er at det tar tid før slike investeringer blir gjennomført. På kort sikt er derfor effektene på BNP antakelig negative, og ikke positive. Denne analysen fra Peterson Institute viser at amerikansk BNP vil falle 0,4 prosent i 2026 dersom tollsatsene løftes 10 prosentpoeng. Analysen forutsetter at tollinntektene brukes til å redusere budsjettunderskuddet. 

Økt toll vil bidra til et nytt løft i inflasjonen. Trump viste i intervjuet til sin første periode, da inflasjonen holdt seg lav selv om han hevet en rekke tollsatser, spesielt på kinesiske produkter. Mange produkter fant veien om Mexico, og unngikk dermed toll. Dette smutthullet vil Trump tette. Med generell toll på all import, er det derfor sannsynlig at inflasjonen vil gå opp. Studien fra Peterson anslår en oppgang på rundt 0,6 prosentpoeng. Da er det tatt hensyn til at en styrking av dollaren bidrar til å dempe den utslagene i den importerte inflasjonen.      

Verre dersom handelspartnere svarer med samme mynt. En kraftig oppgang i amerikansk toll vil med stor sannsynlighet bli motsvart av høyere toll fra andre land. Kina gjorde det forrige gang Trump var president, og det er grunn til å tro at Europa, Mexico og Canada vil reagere på samme måte. Analysen fra Peterson Institute viser at de negative utslagene på BNP blir omtrent tre ganger sterkere, mens effektene på inflasjonen dobles i et slikt scenario. 

Lavere import gir lavere inntekter. Trumps finanspolitiske forslag domineres av skattelettelser. Økte inntekter fra toll kan bare finansiere en del av skattelettelsene ifølge denne rapporten fra CRFB. Høyere toll bidrar isolert sett til høyere proveny, men det motvirkes av at importen faller. Samlet sett vil dermed Trumps økonomiske politikk kunne ende opp med store underskudd og økende gjeld. Rapporten viser at også forslagene fra Harris vil kunne gi en betydelig økning i budsjettunderskuddet. Harris foreslår ellers ingen endringer i tollsatsene.

Ikke så mye å rapportere fra markedsutviklingen fredag. Pundet styrket seg på sterke forbrukstall, og et pund koster nå rundt 14,26 kroner. Børsene steg i USA (S & P500 opp 0,4 prosent), mens de lange statsrentene falt en del i de store europeiske landene, men ikke i Norge og Sverige. 

Denne uken er det få viktige nøkkeltall og begivenheter. De viktigste tallene er PMI for eurosonen som kommer torsdag formiddag. Det ventes noe bedre utvikling både for industri og tjenesteyting. Dersom tallene skulle overraske på nedsiden, vil det kunne forsterke troen på et nytt rentekutt fra ECB i desember.