Tror Trumps politikkpakke vil dempe den økonomiske veksten

Vi trenger ikke å ha hastverk med å gjøre justeringer i pengepolitikken, sa Fed-sjef Jerome Powell i går, da han møtte i den halvårlige høringen i Senatets finanskomité i går. Begrunnelsen hans var at pengepolitikken etter fjorårets rentekutt er «betydelig mindre innstrammende» enn den har vært, og at økonomien fortsatt er sterk.

Powell ville ikke gi noen vurderinger av de økonomiske konsekvensene av den nye presidentens politikk, men påpekte at « … det er ikke bare tollsatser. Det er tollsatser, innvandring, finanspolitikk og regulatorisk politikk. Vi vil prøve å finne ut av det og gjøre det som er riktig for pengepolitikken».

Markedsprisingen baker fortsatt inn litt over ett rentekutt i løpet av året, med oppstart rundt september.
Vi anslår at Trumps samlede politikkpakke vil dempe heller enn å kvele den økonomiske veksten, og løfte inflasjonen såpass at Fed vil ende opp med å heve renten innen året er omme.

Europa forbereder «sterke og forholdsmessige motsvar» på de amerikanske stål- og aluminiumstollsatsene (25 prosent) som ble annonsert mandag, ifølge EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen. Det ser ut til å være flere dårlige nyheter på vei innen kort tid. Søndag varslet Trump at han vil varsle en «motsvarende tollsats» på tirsdag eller onsdag, som innebærer at USA innfører tollsatser for motparter som har slike satser på amerikansk import – «if they charge us, we charge them».

Norsk økonomi hadde en klart dårligere slutt på fjoråret enn forventet, ifølge gårsdagens statistikk fra SSB. Fastlands-BNP falt med 0,4 prosent fra tredje til fjerde kvartal. Norges Bank hadde anslått en oppgang på 0,3 prosent, mens vi anslo en oppgang på 0,1 prosent. Fra etterspørselssiden ser det ut til at sekkeposten «lagerendringer og statistiske avvik» er kilden til fallet. Det gir oss et inntrykk av at nedgangen kan være av det midlertidige slaget, heller enn et signal om en reell nedtur i økonomien.

I oppløpet til Norges Bank-annonseringen den 27. mars, vil det svake BNP-tallet likevel havne i sekken med argumenter for å gjennomføre desemberplanen om tre rentekutt i år. I sekken med argumenter som taler for færre enn tre kutt ligger høyere lønns- og prisvekst enn anslått, samt stigende renteforventninger i vår omverden.

Lange renter har steget gjennom det siste døgnet. For tyske og franske statsobligasjoner med ti års løpetid er oppgangen på henholdsvis sju og tolv basispunkter, til 2,43 prosent og 3,21 prosent. Den amerikanske tiåringen har steget med fem basispunkter, til 4,55 prosent. Euroen har styrket seg mot den fleste valutaer, inkludert dollaren, siden i går morges. EURNOK noteres til 11,61, fem øre høyere enn tirsdag morgen.

Viktigst på dagens nøkkeltallskalender er den amerikanske konsumprisindeksen (KPI). I desember hadde kjerneinflasjonen, som utelater mat- og energivarer, dempet seg med en tidel sammenlignet med de foregående fire månedene, til 0,2 prosent m/m. Årsveksten endte dermed en tidel lavere, på 3,2 prosent. For januar venter vi at nok en måned med en mer beskjeden prisvekst for tjenester vil bidra til at månedsveksten holder seg på 0,2 prosent, med en ditto nedadgående årstakt til 3,0 prosent. Konsensusestimatet er litt høyere, på 3,1 prosent.