Truer den økonomiske gjeninnhentingen

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland: 

Smittetallene i Europa stiger videre, og bidro til børsfall her i går. I Frankrike har antall sykehusinnleggelser økt kraftig, og antall pasienter i intensivbehandling har økt til det høyeste nivået siden 17. mai, på tampen av den første bølgen. I Storbritannia, Spania og Italia er en ytterligere innstramming i smitteverntiltak på trappene.

Den nye covid-19-bølgen truer den økonomiske gjeninnhentingen, og øker sjansen for mer stimulanser, gjennom finans- og pengepolitikk i skjønn forening. Politikerne i de store landene i EU har lagt enorme pengebeløp på bordet for å støtte opp om husholdninger og bedrifter i krise. Attpåtil fikk man på plass en ekstraordinær felleseuropeisk respons. EU-kommisjonens covid-19-pakke på 750 milliarder euro, finansiert av gjeldsutstedelser i markedet, skal gå til overføringer og billige lån til hardt rammede medlemsland. 

Da EUs første auksjon av covid-19-relaterte obligasjoner gikk av stabelen i går, viste markedets interesse seg å være svært god, for så si det forsiktig. 17 milliarder skulle utstedes, mens etterspørselen viste seg å være på skyhøye 230 milliarder.

Smitte øker sjansen for mer QE fra ECB

Sterk etterspørsel etter obligasjoner har sammenheng med at ECB kjøper slike som aldri før. Ifølge tall fra IMF har sentralbanken kjøpt 71 prosent av alle statlige gjeldspapirer i markedet utstedt fra februar til nå. Den siste tiden har sannsynligheten for at verdipapirkjøpene («QE») heves ytterligere økt. Legg merke til budskapet i en forskningsartikkel som ble lagt ut på ECBs hjemmesider i går, med tittelen «Does a big bazooka matter? Quantiative easing policies and exchange rates». Her slås det fast at QE har en «stor og vedvarende effekt på euroen». Med andre ord: Økte verdipapirkjøp kan bidra en svakere euro, som igjen kan bidra til å få inflasjonen opp igjen.

Nytent håp om pakke

I USA ser vi ikke samme tegn til nye innstramminger i smitteverntiltak, og i går steg både børser og lange renter, nok en gang på nytent håp om en krisepakkeavtale. I går uttalte demokratenes Pelosi at hun håper på en enighet denne uken. Ifølge stabssjefen i Det hvite hus har republikanerne hevet «budet» til 1 880 milliarder dollar, og nærmer seg dermed demokratenes foreslåtte beløp på 2 200 milliarder. President Trump har på sin side nylig sagt at han ønsker en enda større pakke enn demokratenes. Vi minner om at håpet har blitt slukket ved mange anledninger tidligere, kanskje fordi man ikke ønsker å gi motparten en seier å vise til før presidentvalget 3. november er overstått.

Økt USA-optimisme

Rentene på tiårige amerikanske statsobligasjoner steg i går med 5 basispunkter, og endte på 0,79 prosent, det høyeste nivået siden første halvdel av juni, og godt opp fra bunnoteringen i starten av august på 0,50 prosent. Den økte USA-optimismen kan også leses i valutamarkedene. Dollaren har svekket seg på bred basis, mens krona har styrket seg. EURUSD noteres i overkant av 1,18, 0,6 prosent høyere enn på samme tid i går. En euro koster nå 10,94 kroner, fem øre mindre enn i går morges. En dollar koster 9,24, ni øre mindre.

Arbeidsledigheten i Norge fortsetter å falle

Arbeidsledigheten registrert av NAV her hjemme fortsetter å falle. I går var det registrert 100 400 helt ledige personer (3,5 prosent av arbeidsstyrken), en nedgang på 9 000 personer fra starten av måneden. Til sammenligning var det rundt 430 000 ledige i slutten av mars. Også i oktober er det først og fremst antall permitterte som synker. Det er grunn til å forvente at ledigheten vil avta videre i månedene som kommer, ettersom pilene fortsatt peker moderat oppover for norsk økonomi. 

Klarer de å bli enige?

I dag er Feds Beige Book, en jevnlig undersøkelse om ståa i bedriftene rundt omkring i USA, høydepunktet på nøkkeltallskalenderen. Straks får vi tall for britisk inflasjon, som ventes å krype opp noe til fortsatt lave 0,4 prosent. For pundet er nok utviklingen i Brexit-sagaen vesentlig viktigere. Forhandlingene er tilsynelatende i stillstand, etter at partene ikke klarte å komme videre forrige uke. Vi holder fortsatt en knapp på Storbritannia og EU klarer å bli enige om «noe» før årsslutt, når britene går ut av det indre markedet, men faren for at så ikke skjer har definitivt økt. Jeg anbefaler gårsdagens notat fra Knut, som går nærmere inn på de økonomiske konsekvensene av de ulike utfallene, og mulige konsekvensen for pundet av en «no-deal Brexit».