22:00 begynner Trumps frigjøringsdag

Liberation Day – tollannonsering kl. 22:00 (4 P.M. ET). Ifølge president Trump er dette den store frigjøringsdagen, som skal markeres med annonsering av nye tollsatser på import til USA fra mange land. Det er mulig at amerikanerne ser en opptrapping av handelskrigen som frigjøring, men det gjør nok ikke de landene som i dag blir utsatt for Trump-administrasjonens økninger i tollsatser. Aksjemarkedene steg i forkant av dagens begivenheter. I USA var S&P500 opp 0,4 prosent, mens Nasdaq steg 0,9 prosent i går. Den europeiske Stoxx600 steg 1,1 prosent i går, mens tyske DAX endte dagen opp 1,7 prosent. Asiatiske børser stiger forsiktig i dag.

Hvor høye satser og hvor omfattende gjenstår å se, men noe vet vi. Det blir f.eks. 25 prosent på biler og bildeler, og muligens like høy toll på alle varer fra Mexico og Canada – der en del har blitt annonsert tidligere, men deretter utsatt. I tillegg kom det i går en «lekkasje» som kunne tyde på 20 prosent for mange andre land. Nivået stemmer bra med det S. Miran (leder av Council of Economic Advisors) har indikert som et best mulig nivå. Men, en felles sats for alle står i kontrast til en mer landtilpasset tollpolitikk (reciprocal tariff policy), som Trump tidligere har indikert. Ifølge finansminister Bessent er annonserte nivåer det maksimale, mens enkelte land kan bidra til å senke dette.     

Høyere toll vil dempe aktiviteten, men øke inflasjonen. OECD hadde i sine oppdaterte prognoser i mars tatt hensyn til USAs økte toll mot Kina, Mexico og Canada. I tillegg hadde de lagt inn effekter av 25 prosent toll på stål og aluminium. De totale globale effektene ble imidlertid ganske små. Veksten ble nedjustert rundt 0,25 prosentpoeng, mens inflasjonen ble justert opp med rundt 0,5 prosentpoeng. OECD viste også anslåtte effekter av at tollen økes med ytterligere 10 prosentpoeng, med full gjengjeldelse fra alle handelspartnere. De fant størst negativ BNP-effekt for USA, Mexico og Canada, men små negative utslag for EU og Kina.

Gårsdagens ISM for industri var svak. Hovedindeksen falt til 49,0 etter å ha ligget over 50 i to måneder. Det kan tyde på at det lille oppsvinget ble kortvarig. Indeksen for nye ordre falt mer markert (til 45,2), mens lagerindeksen steg (til 53,4). Dette peker mot ytterligere nedgang fremover. I tillegg steg indeksen for betalte varer vesentlig mer enn ventet, fra 62,4 til 69,4. Denne oppgangen kommer trolig fra signaler om, og implementering av økt toll.        

Men ingen tegn til svakere arbeidsmarked. JOLTS-undersøkelsen viste ingen klare svakhetstegn i februar. Antall ledige stillinger falt noe, men er fortsatt høyere enn antall arbeidsledige. Og antallet falt overraskende ikke for offentlig sektor. Antall frivillige oppsigelser avtok litt, mens de tvungne oppsigelsene steg litt. Målt i prosent av sysselsettingen var imidlertid begge rater uendret på hhv. 2,0 og 1,1 prosent. Det tyder på et fortsatt stabilt arbeidsmarked.    

Eurosoneinflasjon avtok i mars. De foreløpige tallene viste en nedgang i kjerneinflasjonen fra 2,6 prosent i februar til 2,4 prosent i mars. Det var litt større fall enn anslått. Samlet inflasjon falt som ventet en tidel til 2,2 prosent. Inflasjonen avtar til tross for at arbeidsmarkedet holder seg stramt. Ledigheten sank en tidel til 6,1 prosent i februar. Markedet priser inn en stor sannsynlighet (rundt 75 prosent) for nok et rentekutt 17. april. Vi tror ikke det kommer kutt før på møtet i begynnelsen av juni, og at det blir det siste i denne runden.