Trump kan skape hyperinflasjon

Det har lenge vært stille omkring bekymringene rundt Feds uavhengighet. Fed-sjef Powell opplyste på rentemøtet i mars at han vil bli sittende som Fed-sjef fram til ny sjef er utnevnt, også dersom utnevnelsen skulle trekke ut i tid og Powells periode som sjef egentlig skulle være ute. Det vil, ifølge Powell, være i tråd med reglementet. Samtidig bekreftet Powell at han vil bli sittende som vanlig medlem av Board of Governors til etterforskningen mot han er avsluttet og lagt bort, og han åpnet for å bli sittende ut hele sin valgperiode dersom han mente det var til det beste for «institusjonen og folket vi er satt til å tjene». 

Det faller president Trump tungt for hjertet. I går sa Trump at etterforskningen fortsetter, selv om en føderal dommer i mars avviste en stevning av Powell fordi de ble vurdert å være ulovlige eller politisk motiverte. Skulle Powell bli sittende, sa Trump at han ville bli nødt til å sparke han. Dette er til tross for at den republikanske senatoren, Thom Tillis, fortsatt blokkerer utnevnelsen av Trumps valg som ny sentralbanksjef, Kevin Warsh, inntil etterforskningen av Powell legges bort.

Tidligere sentralbanksjef og finansminister Yellen har tidligere gitt sin støtte til Powell. I går gikk hun ett skritt videre. Om en sentralbank skulle la seg påvirke til å senke styringsrenten for å dempe statens lånekostnader, slik Trump har foreslått, er noe som pleier å skape hyperinflasjon, påpekte Yellen på et seminar i Hongkong, og la til at slike utsagn vanligvis kom fra bananrepublikker. 

Konsekvensene i finansmarkedene av Iran-krigen reverseres. Det gjelder i hvert fall i noen deler av markedene, der forventninger om våpenhvile og en så langt sterk resultatsesong løfter stemningen. Mens enkelte europeiske og asiatiske aksjeindekser har litt å ta igjen fortsatt, har amerikanske indekser stort sett hentet inn det tapte siden krigen startet, og flere har steget til nye rekordnivåer. Energipriser virker å avta gradvis, selv om nivåene fortsatt er betydelig høyere enn før krigen brøt ut, og selv om oljeprisen holdt seg ganske undret gjennom gårsdagen til tross for at nyhetene om fremgang i forhandlinger, som senere ble dementert. 

USD-styrkingen reverseres, men kronestyrkingen fortsetter. I takt med at den geopolitiske usikkerheten stadig steg, så vi dollaren styrke seg, og EURUSD på et tidspunkt ned mot 1,14 og samvarierte en tid godt med utviklingen i oljepris. Nå mener markedet at den geopolitiske usikkerheten har falt, og vi ser EURUSD er tilbake på nivåene fra slutten av februar. Kronen, derimot, handler sterkere mot de aller fleste valutaene siden krigen begynte. En svært viktig årsak finner vi i gårsdagens tall for handelsbalansen for mars som viser rekordhøye eksportinntekter på råolje og den høyeste eksportverdien på gass siden 2023. Det betyr store daglige kronekjøp fra petroleumsselskapene for å betale skatt, og med de store svingningene som har vært, kan det godt være Norges Bank ikke har tatt i nok da den reduserte sine kronekjøp fra mars til april, slik at vi fortsatt har en periode med ekstra store kronekjøp. 

Nøkkeltallene fra Kina i morgentimene i dag viser at veksttakten stiger til 5,0 % fra første kvartal i fjor til første kvartal i år. Det er bedre enn i fjerde kvartal i fjor (4,5 %) og bedre enn konsensus ventet (4,8 %). Tallene er betegnende for utsiktene for Kina, slik vi ser det. Eksporten er en viktig vekstmotor, selv i en periode med geopolitisk uro, mens den innenlandske etterspørselen er svakere, og å løfte det private konsumet vil ventelig forbli et mål for myndighetene.