Trump-retrett senker kronekursen

Trump utsetter de planlagte angrepene på Irans kraftanlegg i fem dager, etter det han omtaler som «veldig gode og produktive samtaler» med motparten. Iran, som på sin side hadde lovet full stengning av Hormuzstredet og angrep på energiinfrastruktur og kraftanlegg i regionen som tilsvar på slike angrep, nekter imidlertid for at direkte samtaler med USA har funnet sted, og for at de er villige til å forhandle med USA. Men, Iran bekrefter at andre nasjoner, inkludert Pakistan og Tyrkia, har trådt inn for å megle i konflikten.

De-eskaleringen i går formiddag sendte oljeprisen kraftig ned. Prisen på et fat nordsjøolje (første kontrakt) falt umiddelbart med hele 17 dollar, til 97 dollar fatet. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid («tiåringen») falt med 13 basispunkter, til 4,30 prosent. Lettelsen var også godt synlig på børsene. I USA endte S&P 500 og Nasdaq med en oppgang på henholdsvis 1,1 og 1,4 prosent. Mens oljetunge Oslo Børs falt med 0,9 prosent i går, steg den europeiske samleindeksen Stoxx 600 med 0,6 prosent.

Lettelse er snudd til en mer avventende stemning i markedene i morgentimene i dag. En rapport fra Wall Street Journal, om at Saudi-Arabia og Emiratene vurderer å bli med USA i krigen mot Iran, blir trukket fram som en sak som skaper uro. I morgentimene i dag har prisen steget igjen, til litt over 102 dollar. Fremtidsindeksene peker mot et fall på både europeiske og amerikanske børser. Den amerikanske tiåringen har trukket oppover igjen, til 4,37 prosent.

Den brede og markerte svekkelsen av den norske krona, som ble utløst av oljeprisfallet, viser derimot ingen tegn til reversering på morgenkvisten. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 11,34 og 9,79, henholdsvis 27 og 20 øre høyere enn mandag morgen, en svekkelse på over 2 prosent over det siste døgnet. Den importveide kronekursen, som før helgen var hele seks prosent sterkere enn Norges Banks anslag fra pengepolitisk rapport i desember, var i går «kun» fire prosent sterkere enn anslått.

I morgen setter sentralbanksjef Wolden Bache og hennes fire komitékollegaer seg ned for å spikre rentebeslutningen. Den skal annonseres torsdag, i mildt sagt usikre økonomiske omgivelser. Renten blir med stor sannsynlighet holdt i ro, men det vil overraske oss om døra ikke åpnes på gløtt for mulig renteheving i løpet av året. Allerede før Iran-krigen brøt ut har kjerneinflasjonen vist seg vesentlig mer gjenstridig enn ventet, og en kraftig energiprisoppgang kan lett gi mer fyr på prisbålet i en nasjon som er netto eksportør av olje og gass. Les om våre forventninger til beslutningen og rentesignaler i Kyrres forhåndsomtale.

Dagens nøkkeltallskalender er tynn, med foreløpige PMI-indekser fra eurosonen som viktigste tallslipp. Vi forventer, i likhet med konsensus, at krigen i Midtøsten og det påfølgende energiprissjokket vil trekke aktivitetsindeksene ned i mars. Vi vil også, på oppfordring fra ECB-sjef Lagarde, følge nøye med på delindeksene for utsalgspriser framover, for hint om hvor mye konsumprisveksten kan øke som følge av økte energikostnader.

EU blir for øvrig advart om at forsyningen av amerikansk flytende naturgass (LNG) vil stå i fare om ikke parlamentet vedtar den framforhandlede handelsavtalen med USA, uten endringer. Avtalen skal opp til avstemming på torsdag. For et kontinent som er sterkt avhengig av tilførsel av LNG for å dekke sitt energibehov er advarselen fra USAs ambassadør til EU trolig et svært effektivt pressmiddel, ikke minst i dagens dramatiske energisituasjon.