Trump-sanksjoner mot russiske selskaper løfter oljeprisen

Det innebærer at disse blir helt utestengt fra handel i alle transaksjoner som involverer amerikanske dollar. Dette kan også føre til at Trumps krav til Kina og India om å slutte å kjøpe russisk olje får større gjennomslag. I sum kan grepene gi et betydelig slag for en av Russlands klart viktigste inntektskilder. I går klarte også EU å samle seg rundt en beslutning om å stramme til sanksjonene mot Russland, etter flere uker der Slovakia har stanset vedtaket med veto. Tiltakene, som skal lanseres i dag, er rettet mot selskaper som bidrar til russiske inntekter, blant annet via «skyggeflåten» som frakter ulovlig olje.

Forventningene om lavere tilgang til olje i globale markeder løfter oljeprisen. Prisen for et fat nordsjøolje (førstekontrakt) steg med 3,1 prosent i går, til 64,3 dollar per fat. Det bidro til at den norske krona styrket seg på bred basis. EURNOK og USDNOK noteres i torsdag morgen til 11,62 og 10,03, henholdsvis fire og ett øre lavere enn i går morges. Kronestyrkelsen ble nok bremset av at gårsdagen bød på heller dårlig risikovilje, med nedgang på verdens børser. Europeiske Stoxx 600 falt med 0,2 prosent, mens amerikanske S&P 500 og Nasdaq falt med henholdsvis 0,5 og 0,9 prosent. Svake selskapsresultater fra blant annet Netflix bidro til det. Gullprisen har fortsatt å falle bratt. Den noteres nå til 4070 dollar per unse, 224 dollar lavere enn rekordnivået som ble nådd mandag denne uken.

Det er interessante tider i Japan, landet som i lang tid har vært kjent for skyhøy offentlig gjeld, fraværende inflasjon og ultralave renter. Gjelden er fortsatt skyhøy, på 222 prosent av BNP. Inflasjonen har imidlertid økt, og vært over 2-prosentmålet de siste tre årene, for tiden på 2,7 prosent. Derfor har Bank of Japan hevet styringsrenten med til sammen 60 basispunkter i perioden mars 2024 til januar 2025, til dagens nivå på 0,50 prosent. Renten på japanske statsobligasjoner med ti års løpetid har steget fra -0,2 prosent høsten 2019 til 1,6 prosent denne høsten. Ikke et avskrekkende høyt nivå, i og for seg, men det høyeste nivået siden 2008.

Spekulasjonene om en mulig ny runde med «Abeonomics» har florert etter at det ble klart at Sanae Takaichi ville bli Japans nye statsminister. Takaichi, som ble utnevnt på tirsdag, har en fortid som Shinzo Abes betrodde kollega i perioden 2012–2020. Abe var opphavsmannen til «Abeonomics», navnelappen på en spektakulær økonomisk politikk med tre hovedpilarer. Mest kjent er den ekspansive pengepolitikken, der massive verdipapirkjøp med sikte på å presse ned lange renter spilte en sentral rolle. Finanspolitikken var også ekspansiv, med en markert økning i offentlige utgifter. Den tredje pilaren var strukturreformer, som blant annet skulle få fart på kvinners deltakelse i arbeidslivet.

Takaichi ser imidlertid ut til å legge seg på en mer moderat linje, med lovnader om en ekspansiv, men ansvarlig, finanspolitikk. Kanskje ikke så rart, med det ovennevnte bakteppet, der potensialet for å utløse kraftig renteoppgang med en for løssluppen pengebruk er større enn før. Takaichis økonomiske prioriteringer vil rettes mot å lette kostnadstrykket som husholdninger og bedrifter kjenner på, blant annet gjennom subsidier av strøm- og gassregninger. Planen er også sikre en mer stabil energitilgang ved å gjenåpne flere av atomkraftverkene som har vært stengt i lang tid. Hun vil også øke investeringene i strategisk viktige sektorer, og på å bedre Japans forsvarsevne.