Trump-seier gir en kraftigere oppgang i amerikanske aksjer

Mens resultatet i president- og senatsvalget var klart nokså tidlig, venter vi fortsatt på det endelige utfallet av valget til Representantenes hus. Gårsdagens markedsreaksjoner tyder imidlertid på at de fleste legger til grunn at republikanerne vinner også her, og at det gjør at Trump vil få gjennomslag for mye av sin politikk. De tydeligste markedsreaksjonene fikk vi natt til i går. Gjennom gårsdagen så vi imidlertid en kraftigere oppgang i amerikanske aksjer, særlig i de sektorene som tjener på økt proteksjonisme, skattekutt og færre reguleringer. På den annen side ventes Europa og rammes negativt av denne politikken, og både aksjemarkeder og euroen kom under press i går. 

Valgresultatet i USA vil påvirke veien videre for sentralbankene. Men først etter hvert. Det er fortsatt to og en halv måned til Trump skal innsettes, og selv om politikkendringene kan komme raskere nå enn etter valget i 2016, tar det tid før vi ser konsekvensene dukke opp i makrotallene. Det er dessuten ikke helt godt å vite hvilken politikk som vil vedtas og hvilken retorikk som vil føres. Dermed tror vi det også er for tidlig for sentralbankene å reagere på noe annet enn markedsreaksjonene vi har sett så langt. På dagens mange sentralbankmøter tror vi derfor svaret på spørsmålet om dette fra samtlige vil være at de er data-avhengige i sin tilnærming til pengepolitikken fremover. Vi legger for øvrig til at vi har betinget våre makro-anslag fra tidligere på en Trump-seier, og mener det betyr både høyere inflasjon og høyere renter enn om Harris hadde vunnet. Les gjerne mer i denne linken.

Dagen i dag byr på en rekke viktige begivenheter. Fallende energipriser har gjort at inflasjonen i Sverige har overrasket på nedsiden, men kjerneinflasjonen har vært mer stabil og vi venter uendret årstakt i oktober på 2,0 prosent. For rentebeslutningen fra Riksbanken like etterpå er det imidlertid ikke inflasjonen, men svakere realøkonomisk utvikling som gjør at vi tror Riksbanken kutter med 50 basispunkter til 2,75 prosent, slik sentralbanken åpnet for på rentemøtet i september. 

På rentemøtet i september signaliserte FOMC ytterligere to rentekutt i år. Selv om veksttakten holder seg godt oppe og inflasjonen er marginalt høyere enn ventet, har arbeidsmarkedet begynt å vise klare svakhetstegn. Vi tror derfor FOMC vil kutte med 25 basispunkter i kveld, og signalisere ytterligere kutt fremover. I Storbritannia er utviklingen litt annerledes, men konklusjonen den samme. Aktivitetsveksten er svak, og inflasjonen under målet, selv om finanspolitikken virker å bli mer ekspansiv. Men tjenesteinflasjonen er fortsatt for høy (4,9 %) og arbeidsmarkedet er i bedring. Dermed må pengepolitikken forbli innstrammende en stund til, men vi venter gradvise kutt fremover. 

Norges Bank skiller seg ut fra de andre sentralbankene ved at man ikke har startet rentekuttene, og heller ikke ventes å kutte i dag. Av ny informasjon siden forrige rentemøte, er en mer ekspansiv finanspolitikk den viktigste nyheten. Samtidig har utenlandske renter steget, kronen vært svakere enn ventet og pengemarkedspåslaget lavere enn ventet. Alt trekker i retning av å holde styringsrenten uforandret lenger enn antatt i september. I motsatt retning trekker inflasjonen som var marginalt lavere enn Norges Bank la til grunn i september (3,2 prosent vs. 3,3 prosent). Likevel, vi tror at sentralbanken ønsker å se tydeligere indikasjoner på lønnsoppgjøret neste år før den kan vurdere å senke styringsrenten. Vi tror dermed at første rentekutt ikke kommer før i mars neste år.