Trump avviser Iran – nå rettes blikket mot Xi

Amerikansk arbeidsmarked holder bedre stand enn ventet. Sysselsettingen utenom landbruket steg med 115 000 i april, klart over konsensus på rundt 62 000, og mars-tallet ble revidert opp til 185 000. Ledigheten var uendret på 4,3 prosent, mens lønnsveksten avtok. Arbeidsmarkedet virker å tåle Iran-krigen, høyere energipriser og uro bedre enn fryktet, og Fed har dermed mindre hastverk med rentekutt. Se Knuts kommentar.

Trump avviste i helgen Irans fredsforslag som «totally unacceptable». Trump har på sin side foreslått gradvis gjenåpning av Hormuz og lettelse i blokaden av iranske havner mot senere atomforhandlinger. Markedets umiddelbare respons var høyere oljepris og oppgang i lange renter på inflasjonsbekymringer. Brent M1 steg rundt 4 dollar til 105.7 dollar fatet og den amerikanske tiåringen handles over 4.39 prosent.

I oljemarkedet har Kinas rolle vært viktig for den fysiske balansen, ifølge Bloomberg. Sjøbåren import av råolje falt kraftig i april ifølge Vortexa, og de offisielle kinesiske import tallene viser samme for samlet råoljeimport. Når råoljetilgangen faller mer enn raffinerikjøringen tilsier, peker det mot lagertrekk (heller enn stor lagerbygging Kina har gjort fram til nylig). Kina absorberer dermed trolig en betydelig del av Hormuz-sjokket. Landet fungerer i praksis som en svingforbruker. Det demper oljeprisoppgangen på kort sikt, men lager varer ikke evig og øker samtidig risikoen for et senere importrekyl. Les mer i denne Bloomberg rapporten.

Det gjør Xi–Trump-møtet i Beijing denne uken enda viktigere. I dag bekreftet det kinesiske utenriksdepartementet at Trump er blitt invitert til Beijing 13–15. mai. USAs finansminister Bessent reiser via Tokyo og Seoul før toppmøtet, med et siste møte med Kinas visestatsminister He i Seoul. Det er påfallende at forarbeidet til møtene fremdeles ikke er ferdigstilt. Forhandlingene er trolig blitt forsinket på grunn av krigen i Iran, og Trump ventes å presse Xi på Kinas kjøp av iransk olje og mulig støtte. Samtidig diskuteres et nytt rammeverk for handel og investeringer, med avtaler innen landbruk, luftfart og energi. Undertegnede og vår geopolitiske ekspert Audun holder webinar i morgen kl. 10:30. Se live eller i opptak her.

Kinas eksportmaskin går fortsatt. Handelstallene for april viste eksportvekst på 8,5 prosent fra samme tid i fjor målt i dollar, mens importen steg 12,2 prosent. Helgens tall for kinesisk skipsbygging peker i samme retning: nye ordre doblet seg omtrent fra fjoråret, og Kina tok nær 85 prosent av globale nye skipsordre i første kvartal 2026.

Kina har også formelt forlatt deflasjonssporet. Produsentprisene som slapp i natt, steg hele 2,8 prosent å/å i april, den raskeste prisveksten siden 2022. KPI steg samtidig til 1,2 prosent YOY, drevet av høyere drivstoffpriser, selv om matprisene falt. Dette er ikke klassisk etterspørselsdrevet relasjon. Det er først og fremst et kostnadssjokk fra Iran-krigen og høyere råvarepriser, og det legger nytt press på kinesiske industrimarginer.

De norske prisveksttallene slippes om litt. Dersom inflasjonen overrasker på oppsiden, kan det styrke synet om at rentekuttene fra i fjor må reverseres raskere enn tidligere antatt, med økt sannsynlighet for renteheving allerede i juni. Vi venter at kjerneinflasjonen steg 0,8 prosent m/m, med oppgang i høyere matpriser.

I morgen rettes også oppmerksomheten mot revidert nasjonalbudsjett. Vedtatt 2026-budsjett var allerede mer ekspansivt enn først foreslått, og midlertidige drivstoffkutt i mars kan trekke finanspolitikken i en enda mer ekspansiv retning dersom de ikke dekkes inn. I USA blir KPI og detaljhandel ukens viktigste nøkkeltall.