Trump velger statistikksjef fra beryktet tenketank

President Trump vil sette inn en lojal støttespiller som leder av Bureau of Labour Statistics (BLS), etter den oppsiktsvekkende avskjedigelsen av Erika McEntarfer i kjølvannet av de svake arbeidsmarkedstallene for halvannen uke siden. Hans valg, E.J. Antoni, kommer fra tenketanken Heritage Foundation, som er kjent for den beryktede planen «Project 2025», der utskifting av nøytrale byråkrater med politiske lojalister er en hovedpilar. Som Financial Times skriver om i dag, har Antoni tidligere anklaget BLS for å produsere «phoney-baloney numbers», noe som tilsier at bekymringene om statistikkens fremtidige integritet neppe vil avta.

Trumps innflytelse i rentekomiteen øker også. Straks er Stephen Miran, som leder det økonomiske rådet i Det hvite hus, på plass som midlertidig erstatter for rentehauken Adriana Kugler, som forlot Board of Governors (BoG) av private årsaker den 8. august. Det hersker ingen tvil om at Miran vil stemme i favør av lavere renter på møtet i september, slik BoG-medlemmene Waller og Bowman gjorde allerede på møtet i juli. En permanent erstatter for Kugler må være på plass i januar. Vi tror dessuten det er overveiende sannsynlig at Jerome Powell følger etablert praksis ved å gå ut av BoG i mai, når hans åremål som sentralbanksjef går ut. Da får Trump anledning til å sette inn nok et medlem i komiteen, som består av åtte personer. Økt innflytelse må ikke forveksles med at Trump har rentesettingen i sin hule hånd. Det er god grunn til å tro at de fleste (om ikke alle) medlemmene vil beholde sin faglige integritet i stemmegivningen. Fem regionale sentralbanksjefer gir dessuten også sin stemme i FOMC.

Det er svært lite sannsynlig med norsk rentekutt denne uken, etter at kjerneinflasjonen var uendret på 3,1 prosent i juli – helt i tråd med Norges Banks prognoser for andre måned på rad. Mat- og drikkevarer, møbler og hotellovernattinger bidro mest til økningen. Matprisene steg med hele 4,4 prosent fra juni til juli, en uvanlig økning for årstiden, særlig drevet av dyrere importerte jordbruksvarer. For detaljer, les Kyrres kommentar her. Vi tror fortsatt på kutt både i september og desember.

USA og Kina forlenget i går «våpenhvilen» i handelskrigen seg imellom i ytterligere 90 dager, til 10. november. Fraværet av markedsreaksjoner tyder på at de fleste, som oss, så dette komme. Uken startet med børsnedgang både i Europa og USA i går, mens rentene var lite endret. En oppgang i oljeprisen til 66,9 dollar fatet (Brent Blend) bidro til at krona styrket seg på bred basis. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 11,88 og 10,22, henholdsvis ti og fire øre lavere enn mandag morgen.

Dagens amerikanske inflasjonstall er en viktig brikke i puslespillet i forkant av Feds rentebeslutning. Konsumprisveksten har vært avtakende, men fortsatt høyere enn normalt for tjenester, og vi venter nå å se stadig klarere tegn til at varepriser løftes av de økte tollsatsene. Både vi og konsensus venter at KPI utenom mat og energi steg med 0,3 prosent fra juni til juli, opp fra en veksttakt på 0,2 prosent måneden før. Etter svake arbeidsmarkedstall priser markedet nå inn 87 prosents sannsynlighet for rentekutt i september. Skulle inflasjonen komme inn betydelig sterkere enn vi venter, vil usikkerheten rundt kuttene bli større.

Vi vil også følge nøye med på dagens NFIB-indeks, som måler stemningen blant amerikanske småbedrifter. Den gir et godt innblikk i investerings- og ansettelsesplaner i den delen av næringslivet som sysselsetter flest i USA, og kan dermed gi viktige signaler om hvor robust økonomien er inn mot høsten.