Dagens morgenrapport:
USA og Iran trappet opp krigen i Gulfen i går: Flere skip meldte om eksplosjoner eller branner, og Iran angrep mål i UAE.
USA og Iran trappet opp krigen i Gulfen i går, etter at Trump annonserte «Project Freedom» for å få strandede skip gjennom Hormuzstredet. USA hevder at to amerikanske handelsskip har passert med militær eskorte, mens Iran sier kommersielle skip må koordinere passering med iranske styrker. Flere skip meldte om eksplosjoner eller branner, og Iran angrep mål i UAE. Mest alvorlig er brannen ved Fujairah, en oljehavn til Emiratene litt sørøst for selve Hormuzstredet. Det viser at risikoen også gjelder alternative eksportveier for olje fra Gulfen. Shipping, forsikring og fysisk eksport ut hemmes fortsatt av krigen.
Brent M1 steg 6 prosent i volatil handel og handles 112,9 dollar fatet. Samtidig steg lange renter og dollaren styrket seg. Amerikansk 30-årsrente nådde 5 prosent, mens 10-årsrenten steg 7 bp til 4,44 prosent, et tegn på at rentemarkedet igjen priser høyere inflasjonsrisiko. Stoxx600 falt 1 prosent, men det er ikke en bred risk-off-bevegelse, amerikanske aksjefutures er flate og i morgentimene faller børsene i Asia. Krona styrket seg mot euro med oljeprisoppgangen, EURNOK er under 10,85.
Asia betaler prisen for energikrisen først. Regionen er verdens største oljeimportør og mottar normalt rundt 85 prosent av råoljen som eksporteres fra Gulfen. Ifølge Kpler falt Asias oljeimport med 30 prosent år/år i april, til det laveste nivået siden 2015. Asian Development Bank har kuttet vekstanslaget for utviklingsøkonomiene i Asia til 4,7 prosent i år, samtidig som inflasjonsanslaget er løftet til 5,2 prosent. Flere asiatiske myndigheter forsøker å skjerme husholdningene med subsidier, avgiftskutt og prisreguleringer, men regningen flyttes da over på statsbudsjetter, valutareserver og energiselskaper. Kina står bedre rustet enn mange naboland, med store oljelagre og mer diversifisert energiforsyning, og skal i mai gjenoppta eksport av oljeprodukter særlig til asiatiske naboer som et humanitært støttetiltak.
Kina svarer tydelig på USAs Iran-sanksjoner. I helgen «blokkerte» Beijing amerikanske sekundærsanksjoner mot fem kinesiske raffinerier som er anklaget for å kjøpe sanksjonert iransk olje. USA forsøker å presse Iran og stanse Irans oljeinntekter via banker, forsikring, frakt og betalingsløsninger knyttet til dollarsystemet. Kina svarer med lovverk som beskytter selskaper som ikke etterlever amerikanske sanksjoner. Tiltaket skjermer ikke raffineriene fullt ut, men viser at Beijing ikke aksepterer at amerikanske sanksjoner automatisk skal gjelde globalt. Dette er første gang lovverket tas i bruk av Kina, siden det ble vedtatt januar 2021.
Toppmøtet mellom Trump og Xi virker å være på sporet. Finansminister Bessent, handelsrepresentant Greer og Kinas visestatsminister He hadde i helgen en videokonferanse før det planlagte møtet i Beijing (ifølge Trump reiser han, sønnen og Melania 14.–15. mai). Begge sider beskrev samtalen som konstruktiv, men klaget samtidig over den andre sidens tiltak. Landene virker å bygge på eget forhandlingsrom før toppmøtet.
Nøkkeltall skal teste bildet av solid amerikansk økonomi. Vi venter at ISM-tjenester faller noe, fra 54,6 i snitt i første kvartal til 53,5 i april. Det peker fortsatt mot tydelig vekst, men med litt lavere fart. Sterkere detaljhandel og høyere bensinpriser trekker i hver sin retning, men ISM kan støtte bildet av fortsatt robust etterspørsel. Markedet vil trolig følge prisindeksen i ISM, minst like tett som hovedindeksen. JOLTS kommer også før fredagens payrolls. Tallene lagger en måned, men antallet nye stillinger vil vise tempoet i etterspørselen etter ny arbeidskraft.