Tullball med toll gir japanske bilselskap et løft

Trump har inngått bilaterale «tollavtaler» med Japan, Indonesia og Filippinene. Av disse er Japan klart viktigst. I 2024 stod Kina for 10% av USAs vareimport, Japan 3,6 %, Indonesia 0,7 % og Filippinene 0,3 %. På eksportsiden er Japan nesten like viktig som Kina for USA, 10x de andre to landene. Detaljene i avtalene er sparsomme, og har ikke gitt betydelige markedsutslag i USA. Lange renter er uendret, børsfutures peker litt opp, mens dollar svekkes.

Japan får redusert straffetoll, ned fra 25% på Liberation Day til 15%, mot at landet oppretter et investeringsfond på 550 mrd. dollar for direkte investeringer i USA. I tillegg har Japan forpliktet seg til å kjøpe Boeing-fly, øke risimporten og kjøpe jordbruksprodukter og øke forsvarsinnkjøp fra amerikanske våpenprodusenter. Filippinene får tollen ned 1%-poeng til 19 % og innfører nulltoll på amerikanske varer.

Japanske bilprodusenter stiger saftig på børsen etter nyheten om 15 % toll på bileksport til USA. Dette er lavere enn tollen på 25 % som betales ved import av biler fra øvrige land. Samtidig rammes amerikanske bilprodusenter av høy toll på innsatsvarer: stål og aluminium (50 %), kobber (foreslått 50 %) og halvledere (truet med opptil 200 %). Om målet er å gi de amerikanske bilprodusentene en «upper hand», er det ikke lett å se at det helt blir tilfellet. Nikkei indeksen er opp 3.9%.

Indonesia får ned tollsatsen fra 32% til 19%. Avtalen inneholder en transittklausul: Varer med vesentlig kinesisk innhold kan ilegges opptil 40 % toll. Overskriftene minner om det vi har sett fra Vietnam, men også der mangler det detaljer. Det store spørsmålet er hva som faktisk defineres som transitt (f.eks. gjelder det produksjon i Indonesia av bedrifter med kinesisk eierskap?), og hvordan andelen kinesiske komponenter skal måles og dokumenteres. Gitt at varer direkte fra Kina ilegges rundt 50–55 % toll i dag, og kan stige ytterligere, fremstår avtalen som en aksept fra Trump for at kinesisk produksjon kan finne veien inn til USA via tredjeland.

Tollvåpenhvilen med Kina løper ut 12. august, men kan nå bli forlenget. Finansminister Bessent sier at «trade in a very good place with China». Eksporten av sjeldne jordarter fra Kina har tatt seg opp, og Nvidia gjenopptar eksporten av halvlederbrikker gradvis. Men partene har fremdeles mye å rydde opp i. Bessent skal møte sine kinesiske motparter i Stockholm neste mandag, med mål om å sikre en utsettelse av fristen.

Også på agendaen er å begrense Kinas import av olje fra Russland og Iran. Bakteppet er krevende forhandlinger mellom Putin og Trump. Trump fremstår nå som villig til å bruke trusselen om «secondary tariffs», straffetoll mot land som kjøper russisk olje, for å presse Putin til forhandlingsbordet. Lindsay Graham har foreslått tollsatser på 500%, mens Trump truer med 100%. Det er hårete tall. En stans i russisk eksport ville vært et betydelig tilbudssidesjokk, all den tid disse fatene har nådd markedet relativt uhindret.

Men oljemarkedet har tatt dette med knusende ro. Brent (M1) handles fortsatt rundt 69 dollar, og prisene reflekterer ingen forventning om vesentlig lavere eksport. Trumps tidligere trusler om «secondary tariffs» mot Venezuela forsvant raskt. Dessuten ønsker Trump lav pumpepris og billig energi til industrien han vil bygge bak høye og tidvis flakkende tollmurer. Skal han presse Putin uten samtidig å ramme amerikansk industri med høyere energikostnader, må han trolig finne andre virkemidler.