Tydelige svar på gjenstridig inflasjon

I takt med at pandemi og krig løftet inflasjonen verden over, har sentralbankene svart med kraftfulle rentehevinger de siste årene. Men hvor den første fasen handlet om å bringe styringsrentene raskt opp til et innstrammende nivå siden pengepolitikken i mange land var bakpå, handler fasen vi er inne i nå i større grad om å kalibrere pengepolitikken til de løpende dataene. De siste ukene har med tydelighet vist at dette har gitt ulike utslag for de ulike sentralbankene.

For her hjemme valgte altså Norges Bank å heve styringsrenten med 50 basispunkter til 3,75 prosent. Samtidig sier sentralbanken eksplisitt at renten vil bli hevet ytterligere med 25 basispunkter på neste møtet i august om ting utvikler seg som ventet, og at toppen på 4,25 prosent trolig nås i løpet av høsten. Og det er utsiktene til at inflasjonen kan bite seg fast lenger som er årsaken, etter at faktisk inflasjon har vært høyere enn antatt, lønnsoppgjøret løfter inflasjonsutsiktene og kronekursen bygger opp under importert inflasjon og inntjeningen i eksportrettet næringsliv.

Riktignok venter Norges Bank fortsatt en videre oppbremsing i aktiviteten og en noe høyere ledighet fremover, men det virker å være en mild nedtur sentralbanken ser for seg og ledigheten er ikke ventet å stige høyere enn til nivået som var i forkant av pandemien. Det skal legges til at det er store forskjeller mellom bransjer, men høyere renter og høy inflasjon ventes altså ikke å skape noe dyp og vedvarende realøkonomisk nedtur.

Selv om Norges Bank ved å velge å heve med 50 basispunkter viser besluttsomhet og at hensynet til inflasjonen veier tyngst for øyeblikket, var det neppe en enkel beslutning. Sentralbankens modellapparat pekte mot en betydelig sannsynlighet 50 basispunkter i august eller september, gitt endringene i tallene siden mars. At rentebanen indikerer hhv. 25 og 18 basispunkter på de to møtene, viser at sentralbankens har valgt å bruke skjønnet på den forsiktige siden.

Med forventningene i markedet et sted mellom 25 og 50 basispunkter, bør det ikke overraske noen at det beslutningen ga markedsutslag. Kronen styrket seg umiddelbart med en drøy prosent, mens norske renter steg betydelig. For øyeblikket priser markedet inn litt mer enn 25 basispunkter i august, knappe 20 basispunkter i september og en rentetopp mot slutten av året på 4,29 prosent, godt i tråd med våre prognoser om en kvarting i august og september. Mye av kronestyrkingen ble imidlertid reversert gjennom dagen, i kjølvannet av rentebeslutningen fra Bank of England. Mer om beslutningen finner du i dette notatet av kollega Kyrre Aamdal eller i denne web-sendingen med Kyrre og undertegnede.

Også Bank of England valgte å heve med 50 basispunkter i går. Selv om enkelte analytikere endret sine forventninger etter onsdagens inflasjonstall og markedsprisingen i forkant indikerte 34 basispunkter, må det sies å ha vært en overraskelse. Siden dette var et mellommøte ble det ikke publisert nye prognoser, og sentralbanken endret heller ikke guidingen fremover, men gjentok at pengepolitikken vil være avhengig av dataene fremover. Nå publiserer ikke Bank of England noen rentebane, men gitt at dataene så langt innebærer utsikter til mer varig inflasjonspress, er sentralbanken neppe ferdig med å heve. Britiske renter steg etter annonseringen, og indikerer en rentetopp litt over 6,0 prosent, og vi må nok innrømme at det er oppsiderisk på vår egen prognose på ytterligere en heving til 5,25 prosent. Les gjerne mer i dette notatet fra kollega Knut Magnussen. 

På kalenderen for i dag, er det første publisering av innkjøpssjef-indekser (PMI-er) fra mange land. Fellestrekket er at det i industrien har bremset en periode, mens tjenestesektoren i de fleste land kan vise til aktivitetsvekst. I sentralbankenes avveiing mellom hensynet til vedvarende inflasjonspress og svakere realøkonomiske utsikter, er dette viktige temperaturmålere. Mens utsiktene for industrien ventes å forbli svake, så ventes det at veksten i tjenestesektoren avtar noe i de fleste land.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.