Lesetid
5 min lesetid
Publisert
31. mai 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 10. september:
Tysk inflasjonssjokk løftet rentene
Rentehoppet har sammenheng at ECB fikk et par ubehagelige inflasjonsoverraskelser i går.
Mens amerikanerne hadde fri (Memorial Day), steg europeiske aksjemarkeder i går. Stoxx 600 steg eksempelvis med 0,6 prosent. Et unntak var Oslo Børs, som endte marginalt lavere enn dagen før, til tross for en 2,2 prosents oppgang i oljeprisen. Et fat nordsjøolje kom opp i 122,8 dollar. Den tyske, franske og italienske tiåringen steg med 9-10 basispunkter i løpet av gårsdagen. Etter åpning i natt spratt renta på amerikanske renter med ti års løpetid («tiåringen») tilsvarende opp, med 10 basispunkter til 2,84 prosent. Den norske tiåringen har trukket mer beskjedent opp, med 3 basispunkter til 2,72 prosent. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til henholdsvis 10,13 og 9,42, begge marginalt under nivået i går morges.
Rentehoppet har sammenheng at ECB fikk et par ubehagelige inflasjonsoverraskelser i går. Ifølge foreløpige estimater steg årsveksten i den tyske prisveksten med hele ni tideler fra april til mai, til 8,7 prosent. Konsensusestimatet var langt lavere, på 8,1 prosent. Oppgangen ser ut til å være fullt og helt drevet av høyere energi- og matvarepriser. Den spanske prisveksten steg på sin side med to tideler, til 8,5 prosent. Her var konsensusestimatet 8,3 prosent. I dag klokka 11.00 kommer inflasjonstall for eurosonen samlet. Det er ventet en oppgang i inflasjonen på tre tideler til 7,8 prosent, men merk at det etter gårsdagens tall er betydelig risiko for at utfallet blir høyere enn det.
Spørsmålet om hvorvidt ECB ser seg nødt til å sparke i gang rentehevingsprosessen tidligere og med større styrke blir med dette, med rette, enda mer aktuelt. Flere hauker i Governing Council har allerede i forkant av det spenstige inflasjonshoppet tatt til orde for å heve med et halvt prosentpoeng i juli. I et intervju med en spansk avis, publisert mandag, slo ECBs sjeføkonom Phillip Lane fast at hevinger på et kvart prosentpoeng i juli og september er hovedplanen til sentralbanken, og antydet at det må sterke argumenter til for å endre på denne. Haukene vil nok hevde at den høyeste tyske inflasjonen siden 1952, da renta var oppe i seks prosent, er et godt argument. Særlig ettersom lønnsveksten nå viser tegn til å ta seg betraktelig opp. Tillitsindeksene som ble publisert i går viste dessuten at mens forbrukerne er svært pessimistiske, er bedriftene fortsatt optimistiske.
Markedet priser inn en viss sannsynlighet for heving på ECB-møtet torsdag neste uke, en måned tidligere enn Lagarde guidet på forrige uke, men ser ut til å ha mest tro på 25 basispunkter heving på møtene i juli, august, september, oktober og desember. Da er man ved utgangen av året oppe i en styringsrente på 0,50 prosent, ett prosentpoeng høyere enn i dag.
På den andre siden av Atlanteren har Christopher Waller, medlem av Feds Board of Governors, ingen planer om å redusere tempoet i den pengepolitiske innstramningen med det første. På et arrangement i går sa at han ønsket å fortsette å heve renta i halve prosentpoeng på «several meetings», nærmere bestemt helt til inflasjonen faller og nærmer seg 2-prosentsmålet. Waller ser dermed ikke ut til å være på samme banehalvdel som for eksempel Atlanta Feds Bostic, som ser for seg en hevingspause i september. Ved utgangen av året ser Waller for seg et rentenivå som er høyere enn det nøytrale (ifølge FOMC ligger det nøytrale nivået rundt 2,4 prosent). Om inflasjonen forblir høy er han «klar til å gjøre mer». Vi tror det blir rentehopp på 50 basispunkter på de neste tre møtene, og videre renteoppgang til en topp på 3,50 prosent i mars neste år.
Den er ingen dramatikk i fallet i den norske detaljomsetningen på 0,9 prosent i april. Den kom etter en oppgang på hele 3 prosent måneden i forveien. Hovedinntrykket er at omsetningen ser ut til å stabilisere seg på et nivå som er mer normalt enn det har vært i løpet av pandemien, da vi (og resten av verden) vridde en god del av forbruket vårt fra tjenester til varer. Les mer om statistikken i Oddmunds kommentar her.
Eurosonens inflasjonstall er høydepunktet på nøkkeltallskalenderen i dag. For øvrig skal president Biden og sentralbanksjef Powell møtes for å diskutere den økonomiske situasjonen. Her hjemme vil Norges Bank offentliggjøre sine planer for daglige valutakjøp på statens vegne i juni. De vil trolig holde seg til samme takt som i mai, kjøp for 2 milliarder NOK.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
De kinesiske innkjøpssjefsindeksene for mai er lagt fram tidligere i dag og oppdateringene både fra industrien og tjenesteytende sektor bekrefter at respondentene venter fallende aktivitet i tiden fremover. Målingene var imidlertid ikke så svake som i utgangspunktet fryktet og sammen med gjenåpningsscenarioet gjør dette at de viktigste kinesiske indeksene i morgentimene stiger videre med inntil 1.1 %. I Japan tynges på den annen side markedet av noe skuffende apriltall for industriproduksjonen. Nikkei-indeksen ligger imidlertid kort før stengetid kun marginalt under utgangspunktet fra mandag. I Europa fortsetter i dag runden med KPI-tall for mai med oppdateringer fra Frankrike og Eurosonen. Videre får vi utover dagen nye tall for utviklingen i den tyske ledigheten og den amerikanske forbrukertilliten.
Det er i morgentimene et godt stykke fram til det amerikanske markedet åpner igjen etter langhelgen og mye kan fortsatt skje, men futureskontrakten på S&P500 indikerer i øyeblikket at vi senere i ettermiddag vil kunne få se indeksen åpne opp 0.2 %. I Asia ligger avkastningskravet på tiårige amerikanske statsobligasjoner samtidig på 2.84 %, hvilket er 10 basispunkter over nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
I tillegg til mer klarhet rundt de europeiske sanksjonene av russisk oljeeksport og mer optimisme når det gjelder den kinesiske etterspørselsutviklingen ser vi ved inngangen av uken at den reduserte inflasjonsfrykten i USA har dempet USD-kursen og dermed bidrar til ytterligere støtte for oljeprisene. Brent-prisen ligger før åpning i Europa i dag på USD 123.19 pr. fat, opp USD 3.28 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. WTI-prisen ligger samtidig på USD 118.58 pr. fat og er i samme periode dermed opp USD 2.71 pr. fat. Lavere USD-kurs og høyere oljepris har imidlertid konsekvenser når det gjelder inflasjonsforventningene og kombinasjonen av disse er samtidig også bakgrunnen for at vi har sett en oppgang i den amerikanske renten det siste halve døgnet.
Cool Company har i dag invitert til en statusrapport og presentasjon av utviklingen gjennom årets første måneder. Oppdateringen er ledelsens første kvartalsrapportering. Kursen stengte i går på NOK 92.89 pr. aksje og på tross av at verdsettelsen har hatt en positiv utvikling siden børsintroduksjonen i februar har oppgangen vært svakere enn for de øvrige aktørene innen sektoren. I tillegg til at selskapet selv eier 8 LNGC fartøy har de også managementavtaler for ytterligere 7 tilsvarende fartøy og 9 FSRU enheter. Før dagens oppdatering har ledelsen når det gjelder egeneide fartøy kommunisert begrenset ledig flåtekapasitet for den gjenværende delen av 2022, men til gjengjeld at spoteksponeringen vil være oppe på rundt 60 % inn i 2023. Samtidig har selskapet også signalisert en høy utbetalingsandel av EPS i form av utbytte. Oppdateringer knyttet til lengde og rater på langsiktige kontrakter vil dermed kunne bidra til å støtte visibiliteten for investorene. Vi har før eventuelle justeringer på grunnlag av dagens gjennomgang en kjøpsanbefaling på Cool Company med et kursmål på NOK 94 pr. aksje.