Tysk valg omtrent som ventet 

I Tyskland ble kristendemokratene, CDU/CSU, det største partiet med 28,5 prosent av stemmene. I 2021 fikk partiet 24,1 prosent. På andreplass fulgte AfD med 20,8 prosent (opp fra 10,3 prosent), deretter SPD som i dag leder regjeringen, med 16,4 prosent (25,7 prosent). De grønne endte på 11,6 prosent, ned fra 14,8 prosent. SPD har dermed mistet mer enn ni prosentpoeng oppslutning, og Kansler Olaf Scholz vil overlate til CDUs Friedrich Merz å danne ny regjering. Merz vil trolig vende seg til SPD for å danne en samlingsregjering. I natt gjorde Scholz det klart at han ikke vil være en del av slike forhandlinger. Dermed er det dagens forsvarsminister Boris Pistorius som peker seg ut som ny leder for SPD. 

De to store partiene CDU/CSU og SPD er imidlertid avhengig av støtte fra andre partier hvis de vi sikre flertall. Fridemokratene, FDP, og Sahra Wagenknecht Alliance (SWA) ser ut til å ende under sperregrensen på 5 prosent. Siden Merz ikke vil ha noe med AfD å gjøre, er det et samarbeid med De grønne som peker seg ut. Men det var denne konstellasjonen som sprakk i forrige runde, og velgerne har beveget seg et godt stykke mot høyre, selv om også Links hadde en fremgang på 3.9 prosentpoeng til 8,8 prosent. Etter de to siste valgene tok det mer enn to måneder å etablere en regjering. Vi tror det vil gå raskere nå, i en så urolig tid internasjonalt. 

Med nesten 21 prosent av stemmene fikk AfD den fremgangen som var ventet. Partiet har særlig stor oppslutning øst i landet med oppslutning over 30 prosent, med unntak for Berlin og enkelte andre distrikter. Men også i resten av landet fikk partiet i mange distrikter en oppslutning på 15 til 20 prosent. Siden resten av partiene i nasjonalforsamlingen ikke vil samarbeide med AfD, er det uklart hva fremgangen har å si for partiets innflytelse. 

I dag kommer det flere nyheter fra Tyskland: IFO bedriftstillit ventes å stige litt, fra 85,1 til 85,8. Det er likevel lave nivåer på denne indeksen og tyder på vedvarende svekkelse for tysk industri. Senere på dagen kommer inflasjonstall for eurosonen. Dette er endelige tall, og hovedtallene avviker normalt lite fra de foreløpige tallene. Men det kommer flere detaljer som gir et bedre grunnlag for å analysere underliggende inflasjonsutvikling.

Fredag falt amerikanske børser tilbake. S&P 500 var ned med 1,7 prosent, mens Nasdaq falt med 2,2 prosent. I Europa var utviklingen mer blandet, og Stoxx 600 endte opp med 0,5 prosent. Fallet i USA på fredag førte også til en nedgang for uken, som for S&P 500 også ble 1,7 prosent. Stoxx 600 steg med 0,3 prosent i løpet av uken, og Oslo Børs var opp med 0,8 prosent. I dag er markedene stengt i Japan, men kinesiske indekser har falt i størrelsesorden 0,4 prosent. Futuresmarkedet peker mot en oppgang i USA i dag.

I valutamarkedet noteres EURUSD opp med 0,2 prosent fra fredag morgen. EURNOK har steget om lag like mye. Fredag ettermiddag hadde imidlertid dollaren styrket seg med 0,5 prosent mot euro i løpet av uken, mens kronen styrket seg med 0,4 prosent. Det har altså ikke vært noen store trendskifter i disse valutaene i løpet av uken.

Amerikanske statsrenter falt tydelig på fredag, ned 6 basispunkter for tiåringen. Det er omtrent det samme som nedgangen uken under ett. Tyske 10-års statsrente steg derimot med 4 basispunkter i løpet av forrige uke, selv etter et fall på 7 punkter fredag.