Tyskland klar for økt pengebruk

Tyske velgere går til valgurnene på søndag. Kristendemokratene (CDU/CSU) blir største parti, med rundt 30 prosent oppslutning, og vil nok ende opp som «storebror» i en koalisjon med enten sosialdemokratene eller De Grønne (begge med omtrent 15 prosent oppslutning). Ytre-høyre-partiet Alternativ Für Deutchland har hele 20 prosent av oppslutningen, men er uaktuell som regjeringspartner. Vi holder en knapp på at regjeringsdannelsen vil gå raskere enn ved de to foregående valgene (to måneder eller mer). Med dagens dystre bakteppe har tyske politikere tross alt ingen tid å miste.

Tyskland har nå bak seg to år i mild resesjon. Høye energipriser etter bortfallet av russisk gassimport har rammet industrien, men lav innovasjonsevne og en fastlåst næringsstruktur med et slående fravær av teknologigiganter er en vel så viktig forklaring. Kina har tatt sjumilssteg på den teknologiske stigen, og tatt markedsandeler fra tysk industri i stort tempo.

Vekstmodellen, med eksport i sentrum, svikter. Innenlandsk etterspørsel trenger hjelp for å overta stafettpinnen. Spareviljen har vært høy, og investeringsviljen lav både i offentlig og privat sektor over lang tid. I 2009 ble en regel om at offentlige budsjettunderskudd ikke får overskride 0,35 prosent av BNP tatt inn i grunnloven (til sammenligning er EUs maksgrense for underskudd 3 prosent). Det har fått den offentlige gjeldsbyrden ned til moderate 60 prosent av BNP. Baksiden av medaljen er laber satsing på infrastruktur, utdanning og digitalisering, som bidrar svært lav produktivitetsvekst.

Samtidig er sikkerhetssituasjonen en helt annen enn ved forrige valg i 2017, med Russlands krig mot Ukraina, stadig flere mistenkte sabotasjeaksjoner i Europa, og den siste tids oppsiktsvekkende uttalelser fra USAs nye administrasjon som sår tvil om deres vilje til å støtte sine allierte. Europeiske – inkludert tyske – politikere ser et presserende behov for en kraftig og rask økning i egenforsvarsevnen. Ursula von der Leyen sa for en uke siden at hun vil foreslå å aktivere en unntaksklausul for forsvarsrelaterte utgifter i EUs budsjettregler. En plan om å opprette et felles låneinstrument, der mange EU-land, men også Norge og Storbritannia, kan stille sikkerhet, er også på bordet.

Sviktende vekst og opprustningsbehov er en dårlig kombinasjon. På sikt trengs det solid økonomisk vekst for å oppnå og opprettholde en troverdig egenforsvarsevne. I sin rapport til EU-kommisjonen i fjor høst mante eks-ECB-sjef Draghi til umiddelbar og storstilt handling for å få produktivitetsveksten opp, blant annet ved hjelp av en kraftig økning i offentlige investeringer, opprydning i reguleringsjungelen og fjerning av de betydeligere barrierene i EUs indre marked.

Den svake vekstevnen og behovet for et investeringsløft har stått høyt på agendaen i den tyske valgkampen. Partiene er enige om behovet for å gjøre grep, men ikke om hvordan. CDU foretrekker brede skattekutt for å utløse høyere investeringer fra privat sektor. De Grønne og SDP vil ha store statlige investeringsfond. Forhandlinger må til, men utfallet vil uansett innebære en reform eller omgåelse av strenge budsjettregler. Offentlig pengebruk vil måtte øke, og bidra til at den økonomiske veksten tar seg opp.

I et døgn uten de store nyhetene har euroen styrket seg på bred basis. EURNOK noteres til 11,66, sju øre høyere enn torsdag morgen. Dagens viktigste nøkkeltall er eurosonens foreløpige PMI-indekser for februar måned, som ventes å signalisere en viss bedring både for industrien og tjenestesektoren.