DNB Markets morgenrapport 25. mars:

Uberegnelige markeder

Overser dårlige nyheter, lar seg begeistre over utsiktene til økonomiske stimulanser fra myndighetene.

228 ÅR: New York-børsen i går, midlertidig stengt for første gang på 228 år. Foto: NTB scanpix
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 25. mar. 2020

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde:  

Flere ganger de siste årene har vi observert hvordan markedene kan ha en tendens til å overse dårlige nyheter om faktisk økonomisk aktivitet, og heller la seg begeistre over utsiktene til økonomiske stimulanser fra myndighetene. Gårsdagen var nok det beste eksempelet hittil i historien på akkurat det. 

Kraftigste fall noensinne

Tidlig på dagen kom såkalte innkjøpssjefsindekser (PMI-er) fra eurosonen for mars, som viste det kraftigste fallet i økonomisk aktivitet i området noensinne (som vi har data for).  Den sammensatte indeksen falt hele 20,2 poeng, til 31,4. Det forrige bunnpunktet for indeksen var februar 2009, når den var nede på 36,2. Hovedårsaken til det skarpe fallet nå var det kraftige fallet i tjenestesektoren, der indeksen nesten halverte seg, og falt til 28,4. PMI-ene er satt sammen slik at verdier over 50 innebærer tiltakende aktivitet, mens verdier under 50 betyr avtakende aktivitet.

Med den tredje og fjerde største økonomien i eurosonene (Spania og Italia) i full lockdown, og de to største (Frankrike og Tyskland) ikke veldig langt unna, så er det strengt tatt ikke overraskende at aktiviteten i tjenestesektoren i området har fått seg en trøkk.

Tjenesteytende næringer blir hardest rammet

Den nåværende krisen skiller seg fra krisen i 2008/09 på mange måter, men også her er det en stor forskjell. I 2008/09 var det nemlig i industrien at aktiviteten falt mest, mens tjenestesektoren holdt seg oppe litt bedre. Det er for øvrig normalen i perioder med svakere økonomien vekst. Denne gangen er det imidlertid motsatt, ettersom aktiviteten i industrien holder seg oppe litt bedre enn i tjenestenæringen, illustrert ved gårsdagens PMI-er fra eurosonen, der industriindeksen falt til «kun» 44,8.

At tjenesteytende næringer blir hardest rammet er dårlig nytt for økonomien samlet sett, ettersom det er der den aller største delen av arbeidsstyrken er sysselsatt. I EU er så mye som 2/3 av arbeidsstyrken ansatt i tjenesteytende næringer, og det ligger dermed an til en kraftig økning i arbeidsledigheten fremover.

Høyeste ledighet siden andre verdenskrig 

Utviklingen her hjemme understreker nettopp det, ettersom tall fra NAV i går viste at arbeidsledigheten her hjemme så langt i mars har steget til 10,4 %, opp fra 2,3 % i februar. Det er den høyeste ledighetsraten siden andre verdenskrig. Historiske sammenligninger er, når det er sagt, ikke helt på sin plass i dette tilfellet, ettersom mange bedrifter har hatt insentiver til å permittere ansatte nå som følge av de nye permitteringsreglene til myndighetene.
 
Men det var altså de dårlige nyhetene, som markedet trakk på skuldrene av.

Man kan for så vidt unnskylde akkurat det, ettersom det trolig ikke kom som en fullstendig overraskelse at mars-PMI-ene fra eurosonen ikke akkurat kom til å være oppløftende lesning. Viktigere da, og for hvordan verdensøkonomien skal klare seg gjennom denne krisen, er utviklingen på Capital Hill i Washington. Der har republikanerne og demokratene i Kongressen sittet i intense forhandlinger om en krisepakke de siste dagene, og i går så det ut til å lysne.

Majoritetslederen i Representantenes hus, Nancy Pelosi, uttalte til TV-kanalen CNBC i går morges amerikansk tid at de var optimistiske til at en krisepakke skulle komme i løpet av de «nærmeste timene». Republikanernes majoritetsleder i Senatet, Mitch McConnell, sa rett etterpå at de var «veldig nær» en avtale. (Krisepakken på 2.000 milliarder dollar er nå bekreftet – red.kom.)

Litt tidlig å rope «all clear»

Dagen gikk uten av noen avtale kom, men signalene fra de to var nok til å løfte børsene i USA med rundt 10 %. Bloomberg melder i dag, og siterer kilder med «nær kjennskap» til saken, at demokratene og republikanerne endelig har blitt enig om en avtale som innebærer økonomiske stimulanser til en verdi av 2000 mrd. dollar. Dette bidro altså til at hovedindeksen i USA, S&P500, steg med 9,4 % i går, og dermed hadde sin beste dag siden 2009.

Industriindeksen Dow Jones steg med hele 11,4 %, og hadde sin beste dag siden den store depresjonen i 1933. Våren 2009 var riktignok da aksjemarkedet i USA snudde etter kraftige fall i 2007 og 2008, men det betyr ikke nødvendigvis at vi kan trekker paralleller til dagens situasjon.

Til tross for oppgangen i går, og til tross for nyhetene de siste dagene om massive hjelpetiltak fra både myndigheter og sentralbanker, så er det nok litt for tidlig å rope «all clear» for markedene. Koronoakrisen skiller seg fra andre økonomiske kriser på mange måter, og uforutsigbarheten er en av dem. Usikkerheten rundt virusspredningen, hvor kraftige tiltak som må til for å stoppe den, hvor lenge tiltakene må vare, og hva slags økonomisk effekt det til slutt vil ha er enorm.

Så lenge denne usikkerheten vedvarer vil også markedene forbli uforutsigbare. Dager med kraftige fall vil ofte bli fulgt av dager med kraftig oppgang, og motsatt.