Ujevn oppgang etter nedsalget

Børsene i USA var fortsatt preget av nedgangen i teknologi-sektoren, S&P 500 steg kun 1 prosent. Stoxx 600 i Europa endte dagen paddeflat. Topix i Japan derimot hentet seg kraftig inn, og det fortsetter i morgentimene ikke minst takket være visesentralbanksjefen Uchida som tok til orde for at BOJ ikke skal heve rentene igjen med det samme. Viktigere var de mer duete signalene om at BOJ ville tilpasse pengepolitikken. Tross rekylen, er børskorreksjonen likevel tydeligst i Japan. Sammenlignet med midten av juli, er børsene i USA og Europa ned ca. 6–7 prosent, mens nedturen i Japan hittil er dobbelt så kraftig. 

I rentemarkedet avtar resesjonsfrykten. Som nevnt i gårsdagens morgenrapport er det svært lite som tilsier at USA allerede er i resesjon, og dermed vanskelig å tro på hasterentekutt fra Fed. Lange renter på 10 års amerikanske statsobligasjoner (tiåringen) steg med ytterligere 8 bp til 3,91 prosent. Korte renter steg mer. Den amerikanske «toåringen» har nå steget med over 37 bp siden bunnen mandag. 

Kronen styrket seg mye gjennom gårsdagen. EURNOK styrket seg med nesten 15 øre og er tilbake der den var i midten av juli på 11,88. 

Oljeprisene tynges fremdeles. Brent steg marginalt til rett over 76 dollar fatet, et lavt nivå gitt eskaleringen av geopolitisk risiko i Israel. Noe sterk rekyl i andre råvarepriser var det heller ikke å spore. Kobberprisene er fremdeles over 20 prosent lavere enn toppen tidligere i år. Det hjelper neppe at nattens nøkkeltall fra Kina viser videre svekkelse i volumene av råolje og kobber importen. Uten storstilte stimulanser, merkes den kinesiske bolignedturen. Den kinesiske jernmalm importen stiger imidlertid videre.

Det ble litt svakere detaljhandel i eurosonen i juni. Fallet på 0,3 prosent fra fjoråret skuffet, og detaljhandel fortsetter dermed på sin sideveise trend. Nedgangen i prisveksten og svært gode nominelle lønnsoppgjør i eurosonen vil imidlertid føre til økt kjøpekraft og dermed tiltakende forbruksvekst fremover. Mye av forbruket vil være av tjenester som ikke fanges opp av detaljhandelstallene, men de bør likevel stige noe.

Den amerikanske utenrikshandelen viste også få tegn til svakhet i etterspørselen. Utenom petroleumsproduktene, steg importverdiene en del i juni og andre kvartal. Sterk innenlandsk etterspørsel gjør at importen øker, og ikke minst at inventaret bygges opp. Noe tydelig tegn til shoppestopp var det i alle fall ikke. Handelsunderskuddet minsket likevel, takket være en midlertidig, men sterk oppgang i eksporten av passasjerfly. 

Sterk import kan også være hamstring i varelagrene før Trumps mulige innføring av høyere tollsatser. Først må han faktisk vinne valget, og Harris har hentet seg godt inn. Trump har varslet 10 prosent toll på all import – og minst 60 prosent toll på import fra Kina. Da handelskrigen brøt ut sist, var det også tegn til hamstring. Det var dessuten de amerikanske importørene som stort sett tok byrden av de økte skattene. Noe ble veltet over til forhandlerne, og de amerikanske konsumentene. Dette er overraskende. USA, som stor kunde, burde kanskje ha kunnet tvinge kinesiske eksportører til å senke prisene – men slik ble det altså ikke den gang. 

Trolig har denne type «frontloading» gitt ekstra oppgang i kinesisk eksport. Tross overskriftene om fraflytting av verdikjeder fra Kina, så har eksportnæringen faktisk gjort det sylskarpt de siste kvartalene. Nattens handelstall viste at eksportverdiene holdt seg høye (om enn ikke like høye som ventet), mens oppgangen er mer betydelig for eksportvolumene.