Ukestart med norsk inflasjon

Vi venter at kjerneinflasjonen (KPI-JAE) avtar fra 3,1 prosent å/å i september til 2,9 prosent å/å i oktober. Nedgangen er en såkalt base-effekt, som skyldes at inflasjonen økte ganske mye i oktober i fjor og at vi venter en mindre oppgang i år. Et slikt utfall vil være helt i tråd med Norges Banks anslag, og vil dermed ikke påvirke renteutsiktene. Konsensus anslår en større nedgang, til 2,7 %. Vi venter ellers at samlet inflasjon vil falle til 2,6 prosent å/å, som følge av liten oppgang i strømprisene i oktober i år i forhold til oktober i fjor. Les gjerne Kyrres forhåndsomtale her. 

Norsk inflasjon avviker egentlig ikke så mye fra andre lands inflasjon. I september var den norske kjerneinflasjonen (som inkluderer matpriser, men ikke avgifter) 3,1 prosent. Til sammenligning var den amerikanske (KPI) kjerneinflasjonen 3,3 prosent, den britiske 3,2 prosent, mens den var 2,7 prosent i Eurosonen. Her ekskluderes både mat- og energipriser. Ser vi bort fra definisjonsulikheten, ligger altså Norge midt i feltet. Sverige skiller seg derimot klart ut med en kjerneinflasjon (som ekskluderer renteeffekter og energi) på 2,0 prosent.

Norges Bank drøyer likevel med rentekutt. Budskapet forrige uke var at renten i hvert fall blir holdt uendret ut dette året. Vi tror det drøyer til mars for første kutt kommer. En grunn til at Norges Bank nøler, er utsiktene for å få inflasjonen videre ned mot målet. Både den svake kronen og den høye lønnsveksten bidrar antakelig til å dempe inflasjonsnedgangen. Importert inflasjon har falt mye, men den svake kronen bidrar til og lønnsomhet i industrien, som kan gi høye lønnstillegg også neste år.

Amerikansk forbrukertillit steg markert i november. Målingen fra Michigan-universitetet viser på at optimismen steg i forkant av valget. Hovedindeksen steg fra 70,5 i oktober til 73,0 for november. Trolig er det flere økonomiske årsaker som ligger bak oppgangen. Fed senket renten med 50 basispunkter i september, bensinprisene har avtatt og aksjemarkedet har steget. Husholdningenes inflasjonsforventninger steg litt, fra 3,0 til 3,1 prosent. De ligger dermed går over gjennomsnittet på 2,5 prosent fra perioden før pandemien.   

I løpet av helgen har det kommet flere resultater fra det amerikanske presidentvalget. Trump vant som ventet både Nevada og Arizona og endte dermed med 312 valgmenn, mot 226 for Harris. Republikanerne har nå 53 senatorer mot 46 for demokratene, og leder fortsatt opptellingen for Huset med 213 mot 203 mandater. Dermed mangler republikanerne kun 5 for å oppnå flertall i begge kamre. S&P500 steg nye 0,4 prosent på fredag, mens Bitcoin i helgen passerte 80 000 dollar for første gang. Etter at den amerikanske tiåringen falt markert på torsdag, kom den noe mer i løpet av fredagen og handles nå rundt 4,30 prosent.

Uken derpå. Etter en svært begivenhetsrik forrige uke, blir denne garantert roligere. Foruten den norske inflasjonen i dag, peker den amerikanske på onsdag seg ut som det viktigste. I morgen kommer de britiske arbeidsmarkedstallene. Riksbanken publiserer referatet fra forrige ukes rentemøte allerede onsdag morgen. I tillegg kommer BNP for tredje kvartal fra Storbritannia fredag. Fed-sjef Powell t torsdag kveld.