Ukraina-krisen eskalerer

Ukraina-konflikten eskalerte ytterligere i går. Etter at NATO-landene, med USA, Frankrike og Tyskland i spissen, har drevet skytteldiplomati en periode, valgte Russlands president Putin å anerkjenne de to utbryterrepublikkene (Donetsk og Luhansk) i Øst-Ukraina som selvstendige stater. I republikkene har russiskstøttede opprørere hatt makten helt siden april 2014 og anerkjennelsen fra Putin kom etter at lederne for de to områdene hadde bedt om dette. Beslutningen setter en effektiv stopper for muligheten til å bruke de såkalte Minsk-avtalene til å skape en løsning på Ukraina-konflikten. Det er nå også mindre sannsynlig at NATO-landene vil fortsette sin diplomatiske strategi.

Den diplomatiske strategien lyktes altså ikke. Riktig nok har man klart å usette et mulig russisk angrep, men det er ingen tegn til at Russland trekker sine styrker tilbake, snarere tvert imot. Frankrikes president Macron forsøkte å få i stand et toppmøte mellom president Biden og president Putin, forutsatt at sistnevnte ikke invaderer Ukraina. Det var også planlagt et møte mellom utenriksministrene i USA og i Russland torsdag. Etter gårsdagens anerkjennelse er det tvilsomt om disse møtene blir avholdt. Både EU og andre land kom raskt med uttalelser om at anerkjennelsen er brudd på folkeretten. I dag vil både USA og EU innføre sanksjoner mot Russland.

Det er usikkert hva som blir neste skritt fra Russland og Putin. Trolig vil anerkjennelsen gjøre det lettere for Russland å sende egne militære styrker inn i Donetsk og Luhansk. Så langt har Russland støttet områdene indirekte gjennom finansiell, militær og humanitær hjelp. Det synes lite sannsynlig at Ukraina vil forsøke å motsette seg den økte russiske innflytelsen i republikkene. Noe slikt ville bare gi Russland et påskudd for å angripe større deler av Ukraina. Om en slik invasjon likevel vil skje, er fortsatt usikkert, men sannsynligheten har antakelig økt. Kanskje er det heller ikke tilfeldig at eskaleringen av konflikten kommer rett etter at vinter-OL er ferdig i Beijing.  

Markedene reagerte som ventet negativt på eskaleringen av konflikten. Børsene i Asia viser klar nedgang i dag. Hangs Seng har falt 3,3 prosent, mens japanske Topix er ned 1,5 prosent. I Europa falt Stoxx600 med 1,3 prosent i går, mens tyske DAX endte ned 2,1 prosent. De amerikanske børsene var stengt i går, men futures-indeksene tilsier nå en nedgang på 1,6 prosent for S&P500 i dag. Uroen gir økt etterspørsel etter statsobligasjoner. Den amerikanske tiåringen er ned 6 basispunkter til 1,87 prosent. Oljeprisen (Brent) har steget rundt 4,5 dollar per fat fra i går morges og handles nå rundt 97,4 dollar fatet. Den norske kronen dras i to retninger gjennom tiltakende markedsuro og økt oljepris. EURNOK er dermed omtrent uendret fra i går morges på rundt 10,17. Dollaren styrker seg på uroen og EURUSD handles ned mot 1,13.  

De foreløpig PMI-indeksene for eurosonen og Storbritannia i februar tegnet et bilde av økende aktivitet innen tjenesteyting. I eurosonen økte tjeneste-indeksen markert, trolig løftet at mange land har fjernet restriksjoner. Aktiviteten i industrien var lite endret fra januar, men det er tegn til noe kortere leveringstider. Det samme hovedbilde finner vi i Storbritannia, der indeksen for tjenesteyting økte enda mer markant og kom opp i overkant av 60.  

Referatet fra Riksbanken viste at flere av medlemmene i rentekomiteen i økende grad er opptatt av inflasjonsrisikoen. Det ble vist til at inflasjonen har overrasket på oppsiden i mange andre land og at det samme kan skje i Sverige. Sjefen selv, Stefan Ingves, uttalte imidlertid at han ikke så noen grunn til å få hastverk med å fase ut de pengepolitiske tiltakene som er innført under pandemien. Muligens ble han likevel litt mer bekymret etter de høye inflasjonstallene for januar som kom på fredag. Vi mener at de trekker i retning av at styringsrenten vil bli hevet tidligere enn det Riksbanken ser for seg.

I dag kommer den tyske Ifo-indeksen, som er ventet å øke i februar etter at Omikron-runden er på hell. Fra USA er forbrukertilliten antakelig det viktigste i dag. Her er det ventet en nedgang, trolig drevet av den høye inflasjonen. Så langt har denne indikatoren blitt holdt oppe av det sterke arbeidsmarkedet.