En guide til oljepriskollapsen:

- En dødelig cocktail for oljeprisen

- Tidspunktet å starte den priskrigen på kunne ikke vært verre, forklarer DNBs senior oljeprisanalytiker Helge André Martinsen.

RUSSLAND: Gazprom Neft sitt oljeraffineri i Omsk. Foto: NTB scanpix
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 25. mar. 2020
Artikkelen er flere år gammel

"Det er aldri kjedelig å være oljeanalytiker". 

Dissse ordene tilhører DNBs senior oljeanalytiker Helge André Martinsen, og falt nylig da han var gjest hos Alltid nyheter i NRK for å forklare kollapsen i oljeprisen. 

For hva er det egentlig som skjer i oljemarkedet? Hvorfor har oljeprisen kollapset så til de grader? Hvilke konsekvenser vil dette få for verdensøkonomien – og hvem vil det ramme hardest? 

Og kan virkelig Trump være redningsmannen som får oljeprisen opp på et normalt nivå? 

ALDRI KJEDELIG: Oljeanalytiker Helge André Martinsen har mye å følge med på om dagen. Foto: Stig B. Fiksdal
Fly står på bakken, mange færre folk kjører bil, og ingen er på kjøpesentrene
Helge André Martinsen

For å begynne forfra: Er det riktig å si at en miks av koronakrisen og krangelen mellom oljegigantene Saudi-Arabia og Russland, er årsaken til oljepriskollapsen?

- Det er helt riktig. Det er to hovedgrunner til det dramatiske fallet i oljeprisen den siste måneden: negative effekter på verdens oljeetterspørsel fra mottiltak mot koronavirus, og samtidig en pågående priskrig i oljemarkedet primært drevet av Saudi-Arabia. 

Og konsekvensene av alt dette?

- Det er bare å se rundt seg; fly står på bakken, mange færre folk kjører bil, og ingen er på kjøpesentrene, følgelig er det færre varer som skal transporteres ut i butikker. Dermed faller verdens oljeforbruk sterkt, samtid som OPEC-landene øker sin produksjon kraftig, og det er en dødelig cocktail for oljeprisen.

På dette tidspunktet velger altså to av verdens største oljeprodusenter å gå inn i en priskrig og produsere mye mer enn før? Hvorfor vil de ødelegge så mye for seg selv? Det virker jo nesten absurd.

- Denne priskrigen er helt klart meget smertefull for Saudi-Arabia, men også for Russland. Deres tanke er at det er oljeprodusenter med høye kostnader som må ut tvinges av oljemarkedet, og ikke billig olje fra Russland og Saudi-Arabia. Det er et rasjonelt argument, men tidspunktet å starte den priskrigen på kunne ikke vært verre, med det globale utbruddet av koronavirus pågående. Forrige gang OPEC prøvde den taktikken med priskrig, i 2015/2016, måtte de krype til korset og starte med nye produksjonskutt fordi den finansielle smerten ved lav oljepris ble for stor.

Det er en dårlig forhandlingstaktikk når Putin sitter på andre siden av bordet
Helge André Martinsen

Kan du utdype hva det egentlig er Saudi-Arabia og Russland er uenige om?

- Før OPEC+-møtet den 7. mars, så var egentlig Saudi og Russland ganske enige. Oljeproduksjonen måtte begrenses framover. Russland ville bare videreføre eksisterende produksjonskutt, mens Saudi ønsket at OPEC+-landene skulle kutte ytterligere med 1.5 millioner fat per dag. Og dette stilte Saudi som ultimatum til Russland, og det er en dårlig forhandlingstaktikk når Putin sitter på andre siden av bordet. Konsekvensene var at Russland nektet, man ble ikke enige, og Saudi bestemte i etterkant seg for å øke sine produksjon voldsomt for å straffe Russland. Det var starten på priskrigen i oljemarkedet.

Er det riktig å si at Saudi-Arabias aggressive priskrig har slått tilbake på dem selv og andre OPEC-land?

- Saudi var nok klar over risikoen for et betydelig oljeprisfall når de valgte en strategi med priskrig, men det er klart at det koster. Selv om Saudi har veldig lave produksjonskostnader for sin olje, så trenger de en oljepris på over 65 USD/bbl for å balansere statsbudsjettet sitt. Det er det store hodebryet til Saudi. Men det er andre OPEC-land som er i mye større trøbbel gitt kombinasjonen av lave oljepriser og koronautbruddet. OPEC-land som Irak, Nigeria, Angola, Venezuela, og Libya vil kunne stå på randen av kollaps under kombinasjonen av veldig lave oljepriser og utfordringer knyttet til koronaviruset. 

Nå er oljeselskapene i overlevelsesmodus
Helge André Martinsen

Hva er USAs rolle midt i dette kaoset? De er nesten selvforsynte med olje. Hva betyr egentlig det for oljeprisen fremover?

- Det betyr at USA vil ha mindre energipolitiske interesser rundt i verden som følge av at de nå er nesten selvforsynte med olje. Men samtidig er oljeindustrien blitt så viktig i flere amerikanske stater at oljeprisfallet er blitt en innenrikspolitisk problemstilling, fordi man ser massive investeringsskutt i oljeskiferindustrien i USA. Det kombinert med at det er presidentvalg i år, gjør at oljeprisfallet også er kommet på president Trump sin agenda.

Du har også uttalt at «Trump er den eneste som kan stabilisere oljeprisen»? Har du en realistisk tro på det?

- Bakgrunnen for utsagnet er at jeg tror det behøves en sterk tredjepart for å få Saudi og Russland tilbake til forhandlingsbordet. Det er ikke vårt hovedscenario, men kan ikke utelukkes. Det er trolig det eneste som kan sende oljeprisen oppover i det korte bildet, og at USA / Texas bidrar med produksjonskutt for å til en avtale.

Hva er Norges rolles i det her? Er det underleverandørene til oljebransjen som kommer til å lide mest – som under forrige oljekrise?

- Norges rolle er mindre viktig. Men vi skal huske vi bidro med kutt oljeproduksjonen i 2002, for å være med å stabilisere oljemarkedet. Nå er oljeselskapene i overlevelsesmodus, og det vil si at de kutter der det går an å kutte. De utsetter vedlikehold, kutter letebudsjetter, skyver på investeringer, og utsetter sanksjoneringer av nye prosjekter. Og da blir det dessverre slik, som ved forrige nedtur, at det er underleverandørene som kommer til å lide mest denne gangen også.