Upåklagelig risikoappetitt tross geopolitisk uro

Trump-administrasjonens dramatiske militære intervensjon i Venezuela i helgen (se gårsdagens rapport fra Kelly), samt spekulasjoner om hva som vil følge, preger fortsatt nyhetsbildet. Etter at Nicolás Maduro ble tatt til fange av amerikanske styrker ble hans visepresident, Delcy Rodríguez, i går innsatt som fungerende president, med USAs velsignelse. Selv om de fleste ser på militæraksjonen som et spesialtilfelle, har Trump på sitt vanlige vis ikke vist noen vilje til å avkrefte spekulasjoner om at lignende strategier kan bli valgt også mot andre land.

Grønland har blitt en del av spekulasjonene, ettersom den amerikanske presidenten stadig fastholder at USA må ta kontroll over den strategisk viktige øya. Om USA velger å gå til militært angrep på et annet Nato-land, vil det markere slutten på forsvarssamarbeidet som har eksistert siden andre verdenskrig, sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen i går. Norges utenriksminister, Espen Barth Eide, fulgte opp i et intervju i Aftenposten, der han sa at det er vanskelig å se for seg hvordan alliansen skal tåle en slik utvikling.   

Høy geopolitisk uro til tross: Børsene steg i går, med Oslo Børs som et unntak. Europeiske Stoxx 600 steg med 0,9 prosent, mens S&P 500 og Nasdaq endte med en oppgang på henholdsvis 0,6 og 0,7 prosent. Dagen i dag er også preget av upåklagelig risikoappetitt, med solid oppgang på asiatiske børser. Prisen på et fat nordsjøolje (første kontrakt) har steget med 2,1 prosent, til 61,6 dollar, det siste døgnet. I valutamarkedet har dollaren svekket seg på bred basis. EURUSD noteres i morgentimene til 1,1735, mens EURNOK og USDNOK noteres til 11,75 og 10,01. Sistnevnte valutapar er henholdsvis fire og sju øre lavere enn mandag morgen.

Amerikansk industri sliter fortsatt med usikkerheten og de økte kostnadene som har fulgt i kjølvannet av Trumps bråe endringer i handelspolitiske rammevilkår. ISM-indeksen, en viktig aktivitetsmåler for sektoren, har vært noe under 50-streken siden midten av mars, et uttrykk for at et lite flertall av bedriftene i undersøkelsen opplever nedgang i sysselsetting, ordre og lagerbeholdning. Gårsdagens desemberutgave av industri-ISM ble, som vi ventet, intet unntak. Den viste en nedgang for tredje måned på rad, til 47,9, først og fremst på grunn av en videre nedgang i kundenes lagerbeholdning. Sett med positive briller er nivået nå såpass lavt at det kan være et springbrett til oppgang i 2026.

Nøkkeltallskalenderen er tynn i dag, med førsteestimatet på desember-inflasjonen i Tyskland og Frankrike som eneste høydepunkt. Disse vil gi indikasjoner på utfallet av inflasjonstallet for hele eurosonen, som kommer i morgen. I november var kjerneinflasjonen i valutaunionen på 2,4 prosent år/år, altså fortsatt over målet.

Merk at prisveksten på tjenester i eurosonen har økt igjen i høst, fra 3,1 prosent år/år i august til 3,5 prosent i november. På ECBs desembermøte sa Christine Lagarde at inflasjonsoverraskelsen kan forklares ved at lønnsveksten har vært høyere enn sentralbankens forventninger. ECBs anslag for kjerneinflasjonen i 2026 ble løftet med tre tideler, til 2,2 prosent. Kombinasjonen av gjenstridig inflasjon og bedring i de økonomiske nøkkeltallene har bidratt til at markedets forventninger om videre rentekutt i 2026 nå er mer eller mindre visket ut. Vi anslår selv at neste endring vil bli en heving, men at den pengepolitiske innstramningen nok vil drøye til 2027.