Uro i Iran løfter oljeprisen igjen

Brent M1 steg med rundt 2 dollar fatet fra i går ettermiddag, etter medieoppslag om at en amerikansk militæroperasjon var nært forestående. Anonyme kilder opplyste da til Axios at en amerikansk «militæroperasjon» i Iran trolig vil være «massiv». Trump har hevdet at de amerikanske angrepene mot Irans atomrelaterte infrastruktur i fjor («Operation Hammer») i stor grad ødela programmet, men forhandlingene om en ny atomavtale har likevel låst seg. Kronen styrket seg i takt med oljeprisen: EURNOK styrket med 7 øre fra rundt 11,30 i går til 11,237. Oslo Børs steg 2.1 prosent på oppgangen.

Nye anslag fra det internasjonale energibyrået viser imidlertid store tilbudsoverskudd. Dersom OPEC+ opprettholder dagens oljeproduksjon, anslås overskuddet til over 3,5 millioner fat per dag i 2026. Det er uvanlig høyt, og tilsier i prinsippet at et eventuelt bortfall av iransk produksjon kan motvirkes av ledig kapasitet andre steder. Slik sett virker oljeprisoppgangen å stå på ujevnt fundament. Frykten kan heller være at et eventuelt angrep på Iran også forstyrrer enda større mengder med råolje og oljeprodukter som fraktes gjennom Hormuzstredet.

Samtidig er dette overskuddet ikke åpenbart i offisielle oljelagertall. Én forklaring kan være at importører bygger strategiske lagre som i mindre grad fanges opp i statistikken. Det er ikke overraskende gitt uroen. En annen tolkning er at IEA anslag undervurderer faktisk oljeforbruk.

Moderat renteoppgang etter litt haukaktig Fed-referat. Flere FOMC-medlemmer åpnet for at rentehevinger kan bli aktuelt dersom inflasjonen biter seg fast over målet. Tiårsrenten steg om lag 2 bp til 4,09 prosent, og den brede dollarindeksen styrket seg noe. OIS-markedet har justert noe ned forventningene til rentekutt, men priser fortsatt inn to kutt i år. Børsene stiger videre med en oppgang på 0,6 prosent på S&P 500.

Ordreinngangen tok seg videre opp i desember, i tråd med bedringen i ISM. Tross handelsuro, virker det som den store utbyggingen av datasentre og KI-infrastruktur bidrar til å løfte industriaktiviteten i USA. Samtidig publiseres den regionale industrimålingen for Philadelphia-området, som ventes å falle markant. Det understreker at oppgangen i amerikansk økonomisk aktivitet fortsatt er ujevnt fordelt.

Britisk inflasjon trekker ned til 3 prosent. Dette var i tråd med våre og konsensus forventninger, og utløste dermed begrenset med markedsreaksjoner. Den underliggende prisveksten er gjenstridig, med en årlig prisvekst i tjenestesektoren på hele 4.2 prosent. Dette er langt unna sentralbankens mål for inflasjonen, men med et svekket arbeidsmarked og økende ledighet tror vi på et siste rentekutt for Bank of England til 3.5 prosent.

EU innfører produktivitetsgrep som minner om Kina: reformer som skal gi bedrifter ekte skala-fordeler tross et oppstykket indre marked. Produktivitetsmålinger viser at Europa gruses av USA målt på brutto nasjonalprodukt. Noe av det skyldes at europeere foretrekker fritid og jobber færre timer. Men regelverksjungelen med 27 ulike rammeverk og nasjonale særkrav er også en reell hemsko. Det lille IKEA-kosedyret med en 20cm lang fastsydd etikett (for å oppfylle alle de ulike nasjonale kravene) er blitt et symbol på dette. Reformen «28. regimet» skal rydde opp: Ett felles regelverk på tvers av EU, slik at europeiske selskap etter hvert får skalere i ett felles europeisk marked. Les mer i Jeanettes rapport i denne lenken.