Uroen fortsetter, men Fed vil heve

Selv om uroen så ut til å legge seg noe torsdag, endte børsuken med fall fredag. Det var periodevis bedre stemning på europeiske børser fra åpning, men om lag halvveis inn i handledagen snudde optimismen og frykten for finansiell stabilitet i kjølvannet av bankuroen gjorde seg igjen gjeldende. Stoxx 600 falt 1,2 prosent. I USA falt S&P500 1,1 prosent og Nasdaq 0,7 prosent.

Markedsrentene fortsatte å bevege seg mye før helgen. Den amerikanske toårsrenten falt om lag 40 basispunkter til 3,83 prosent, etter å ha steget med det samme gjennom torsdagen. 10 års amerikanske statsrenter falt om lag 15 basispunkter. Markedet ser nå ut til å prise litt mer enn femti prosent sjanse for en heving på 25 basispunkter senere denne uken.

Gjennom helgen har det vært mye spekulasjoner om oppkjøp av Credit Suisse, og søndag kveld ble det bekreftet. UBS tar over banken i en oppkjøpsprosess støttet av sveitsiske myndigheter for å sikre banksystemet. Til tross for kredittlinjen tilrettelagt av den sveitsiske nasjonalbanken forrige uke, var det tydelig vanskelig å gjenopprette tillit til banken og et oppkjøp ble uunngåelig. I oppkjøpet skrives blant annet en betydelig sum med usikrede obligasjoner ned i verdi.

Det er uklart om oppkjøpet vil sørge for at markedsuroen forsvinner. Trolig vil den kommende uken innebære videre uro og til dels store bevegelser i rentemarkedene mens aktørene fortsetter å fordøye alt som har skjedd og gradvis skifter fokus fremover. Rentemøtet til Fed på onsdag bli en svært viktig begivenhet, og vi forventer at sentralbanken hever med 25 basispunkter. Det er imidlertid ikke åpenbart at den amerikanske sentralbanken vil følge i sporene til ECB, som hevet 50 basispunkter forrige torsdag, tross uroen.

I perioder med mye uro og støy er vi litt forsiktige med å tolke alle markedsbevegelser i sammenheng med realøkonomien, da kortsiktig dynamikk og mangel på motparter kan gi store bevegelser i markedene, og ikke utelukkende reflektere forventninger om den økonomiske utviklingen. I den kontekst er det interessant å reflektere om hvor reelt det kan være at markedsprisingen av Feds rentetopp har flyttet seg ned med 1 prosentpoeng. Uroen taler helt klart for at dette kan være overdrevet.

Samtidig finnes det gode realøkonomiske argumenter for å forvente at Fed vil gå mer forsiktig fram i rentesettingen nå. Til tross for innskuddsgarantier og tilnærmet ubegrenset tilgang på likviditet, virker det å være noe bevegelse i bankenes innskudd, som enten flyttes fra mindre banker til større, eller fra banker og over i andre spareformer. Dette kan ha en innstrammende effekt på økonomien via at bankene får mindre evne (og vilje) til å låne ut, og sånn sett rammes tilgangen på kreditt. Dette treffer låntakere som ikke finansierer seg i kapitalmarkedene, men er avhengig av kreditt fra banker for å drive sin næringsvirksomhet. Mekanismen er grei å beskrive, men å kvantifisere hvor innstrammende dette er på økonomisk aktivitet i øyeblikket er langt mer utfordrende. Ikke vet vi hvor mye innskudd som flyttes, ikke vet vi hvor mye bankene må stramme inn og dermed ikke i hvor stor grad næringslivet rammes på kort og lengre sikt. Det kan imidlertid se ut til at markedsaktørene mener det akselererer den innstrammingen som allerede er i ferd med å skje, og dermed gjør det mulig for Fed å stå over noen rentehevinger.  

Den kommende uken blir svært spennende. I tillegg til den pågående markedsuroen, er det altså tre rentemøter, med Fed onsdag, Bank of England og Norges Bank på torsdag. Forhåndsomtaler er tilgjengelig via Week Ahead i lenken oppe til høyre på siden. Vi tror Norges Bank vil fortsette å heve renten og i tillegg legge fram en høyere rentebane. Kronesvekkelsen spiller en sentral rolle og vi tror det foreløpig ikke er grunn til å frykte nevneverdig sterke smitteeffekter fra bankuroen over i norsk økonomi.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.