Aksjer og marked:

USA dominerer verdensindeksen for aksjer

Amerikanske aksjer har hatt betydelig sterkere utvikling relativt til andre markeder de siste tiårene, skriver eksperten.

70 PROSENT USA: – Du får betydelig dollareksponering med på kjøpet, sier finansanalytiker Tobias Danielsen Øgrim. Foto: Stig B. Fiksdal
Publisert 28. nov. 2022
Artikkelen er flere år gammel

Som et resultat av dette har markedsverdien til aksjemarkedet i USA vokst, og størrelsen til andre aksjemarkeder er i dag ikke i nærheten av å være like store.

MSCIs verdensindeks er en av de viktigste referanseindeksene for globale aksjer. Faktisk er USA blitt så dominerende at hvis du eksponerer deg mot MSCI World i dag vil du plassere ca. 70 prosent av midlene på de amerikanske børsene. I perioden rett før 1990 lå den samme indeksvekten under 40 prosent. Indeksen er kanskje blitt mindre diversifisert på tvers av landegrensene enn du trodde?

Dollareksponering på kjøpet

Vektingen til amerikanske aksjer i MSCIs verdensindeks betyr også at du får betydelig dollareksponering med på kjøpet, hvis det ikke foreligger en valutasikring.

For en norsk investor vil en investering i indeksen falle i verdi hvis dollaren svekker seg, fordi pengene skal veksles tilbake til norske kroner. I 2022 har rask økning i amerikanske markedsrenter og dårlig risikoappetitt ført til god etterspørsel etter dollar da investorer har søkt «trygge havner».

Og valutasvingningene er store; ved inngangen til oktober hadde USD steget hele 23 prosent i verdi mot NOK siden starten av året, men etter mer positiv stemning i finansmarkedene den siste måneden handler USD/NOK nå 12 prosent høyere. 

Foto: DNB WMIO

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.