USA fortsetter å overgå Europa

Gårsdagens PMI-er for tjenestesektoren underbygger inntrykket av fortsatt ulikt konjunkturforløp i Europa og USA. I eurosonen og Storbritannia falt indeksene med henholdsvis 1 og 9,9 poeng. Storbritannia har vært spesielt restriktive i sin nedstengning den siste tiden. Sammen med Brexit-komplikasjoner forklarer dette hvorfor Storbritannia faller mer enn Europa. 

Tallene fra Europa viser en fortsatt krevende situasjon for tjenestesektoren, med stadig redusert aktivitet. I USA er trenden motsatt, både ISM- og PMI-indeksene for tjenesteyting har indikert vekst siden i sommer, på tross av høy smitte og noen regionale tiltak. Mye av dette skyldes helt forskjellige tilnærminger til nedstengning og håndtering av smitteutbrudd. 

Tallene illustrerer også hvordan Europa og USA nå er på helt forskjellige stadier av gjeninnhentingen. På mandag viste BNP-tall for 4. kvartal i Europa nok en nedgang (-0.7% k/k annualisert), mens oppgangen fortsatte i USA i samme periode (4.0 % k/k).

Solid amerikansk økonomi

Amerikanske sysselsettingstall fra ADP-rapporten viser en sterk oppgang i januar. Etter et overraskende fall i desember tok sysselsettingen seg opp med 174 tusen jobber på nyåret. Dette forsterker inntrykket av at amerikansk økonomi er solid for øyeblikket. Tallene sammenfaller også godt med sysselsettingsdelindeksen til tjenesteytende ISM, som økte med 6.5 punkter. Nonfarm payrolls publiseres på fredag, og forventes å gjenspeile lignende sterke trender. 

Til sammenligning overgår dette med god margin sysselsettingsratene i Europa og her hjemme, som har vært stabile eller økende i det siste. Dette er riktignok også et område hvor Europa og USA har tilnærmet krisen forskjellig. I Europa steg aldri ledigheten like mye som i USA, da fokuset til støtteordningene var for det offentlige å ta regningen for å holde folk i jobb, heller enn direkte overføringer som i USA.

Overrasket

På tross av skuffende aktivitetsindikatorer, overrasket inflasjonen i eurosonen på oppsiden i går. Kjerneinflasjon i januar var 1.4 % å/å, det høyeste nivået siden 2015. I utgangspunktet er dette positive nyheter for ESB, som har slitt med lav inflasjon i en årrekke. Noe av økningen kommer fra en årlig revisjon av vektingen til inflasjonskomponentene, som nå er basert på konsumet i 2020. Grunnet store endringer i forbruksmønsteret i løpet av fjoråret, er noen av vektene betydelig endret.

Pandemirelaterte impulser 

Foreløpig er det riktignok lite som tyder på at inflasjonspresset i eurosonen vil vedvare. Mye av prisøkningen stammer fra pandemirelaterte impulser som sannsynligvis er midlertidige. Blant annet utløp tyske mva-kutt ved inngangen til året. Disse kuttene har lenge holdt prisene lave. 

En annen årsak til prisoppgangen er at importprisene har steget kraftig som følge av økende shipping-kostnader fra Asia til Europa. Dette har ført til mangler på noen goder, som presser opp prisene. De høyere kostnadene antas som sagt å være midlertidige, forårsaket av pandemien. Altså er det foreløpig for tidlig å forvente at trykket på inflasjonen er langvarig. 

Det er derfor godt mulig at ESB fortsatt vil ha et problem med for lav inflasjon en stund fremover. Dersom inflasjonen varig skal øke ser det foreløpig ut som det må komme fra et eventuelt sterkt konjunkturforløp i etterkant av krisen.

Norske boligpriser

Over til noe helt annet: norske boligpriser steg 3,2 % m/m i januar. Sesongjustert var økningen på 0,7 %, en fortsettelse av sterk vekst siden i fjor sommer. Vårt anslag var 0,6 % og Norges Bank anslo 0,5 % i sin desemberrapport. Foreløpig er det sannsynligvis smittenivåer og smitteverntiltak som har størst betydning for Norges Banks rentesetting. Skulle boligprisveksten vedvare samtidig som økonomien kommer på bedringens vei, vil boligmarkedet få større betydning for sentralbanken.

For det meste i rødt

I går fortsatte børsene stort sett å stige, men den gode stemningen har kanskje ebbet ut. I Europa åpnet mange av børsene opp etter nytt om at Draghi har blitt bedt forme regjering i Italia. S&P500 har tilbakelagt sine tre sterkeste dager siden november. Oppgangen kan være over for nå. Børser i Asia har, i skrivende stund, for det meste gått i rødt. Futures i både Europa og USA synker.