USA ikke i resesjon – ennå

Det var klart svakere enn ventet og BNP har dermed gått ned i første halvår. Mange trekker fram at USA nå er i resesjon basert på at BNP har falt to kvartaler på rad. I USA er det National Bureau of Economic Research (NBER) som offisielt fastsetter resesjonsperiodene, basert på en rekke indikatorer. En resesjon defineres som en tydelig og bred basert nedgang i den økonomiske aktiviteten over flere måneder. NBERs komité for datering av konjunktursykler kommer imidlertid ikke med slik datering før et stykke i ettertid. Mange bruker derfor fall i BNP to kvartaler på rad som en indikator på om økonomien er i en resesjon. Nedgangen i BNP i disse to kvartalene har hadde imidlertid svært ulike drivkrefter. I første kvartal var det særlig nettoeksporten som trakk ned, men denne økte i andre kvartal. I andre kvartal var det derimot et markert fall i boliginvesteringene, etter vekst i de foregående kvartalene. Offentlig etterspørsel har falt tre kvartaler på rad, etter å ha vært på et høyt nivå under pandemien. Og der var vekst i privat forbruk i begge de to siste kvartalene.

Det er lite i disse tallene som minner om en bred økonomisk nedgang. Dessuten var arbeidsmarkedet sterkt i både første og andre kvartal, med solid vekst i sysselsettingen, svært lav ledighet og tiltakende lønnsvekst. Det er altså lite som peker mot at økonomien er i en resesjon, definert som en tydelig og bred nedgang i den økonomiske aktiviteten. Med fall i BNP, oppbremsing i veksten på flere områder i økonomien, høy inflasjon som reduserer husholdningenes kjøpekraft og tilstramming i pengepolitikken, ligger mye til rette for et bredere tilbakeslag. Spørsmålet er imidlertid om hvor kraftig tilbakeslaget blir. På onsdag uttrykte Powell at han hadde et berettiger håp om at tilbakeslaget vil bli moderat og at Fed ikke styrer mot resesjon.

De amerikanske børsindeksene falt etter åpning i går, noe som ble knyttet til de svake BNP-tallene. Utover ettermiddagen snudde utviklingen og de tre hovedindeksene endte alle opp for dagen, med S&P 500 opp 1,2 prosent. Renten på 10-års amerikanske statsobligasjoner falt derimot med nærmere 10 basispunkter etter at tallene ble lagt fram og hold seg rundt 2,67 prosent resten av kvelden. EURUSD falt tydelig etter fremleggelsen av BNP-tallene, men hentet seg inn og noteres i dag tidlig opp med 0,1 prosent fra i går morges. Norske kroner har endret seg lite mot euro det siste døgnet, og oljeprisen har heller ikke endret seg mye. I Asia i dag har aksjeindeksene for Japan og Kina falt tilbake, mens futures på S&P 500 har steget.

I dag kommer det flere tall for norsk økonomi. Allerede kl. 8 legger Statistisk sentralbyrå fram varehandelsindeksen (detaljomsetningsindeksen) for juni. Denne indeksen falt med 0,9 prosent fra april til mai, og har hatt en svak utvikling i det siste halve året. Nasjonalregnskapstallene indikerer at den svake detaljhandelen oppveies av økt tjenestekonsum og konsum i utlandet. Det er grunn til å tro at denne tredende varer ved, og vi har anslått at varehandelsindeksen gikk ned med 0,4 prosent fra mai til juni. Det representerer mer en vridning enn en svekkelse i det private forbruket.

Den registrerte ledigheten for juli legges fram kl. 10. I juni var ledigheten 1,6 prosent. Bare i andre kvartal 2007 har ledigheten vært lavere (1,5 prosent) i den dataserien vi har tilbake til 1981. Vi tror det var små endringer i ledigheten fra juni til juli på sesongjustert basis, mens den ujusterte ledigheten kan ha steget til 1,8 prosent.

Kl. 10 vil Norges Bank angi størrelsen på de daglige valutakjøpene i august. I april og mai kjøpte sentralbanken valuta for om lag 2000 millioner kroner per dag. I juni og juli var kjøpene på 1500 millioner kroner om dagen. Ved utgangen av juni la oljeskattekontoret fram utskrevet skatt for andre halvår, som var høyere enn det som lå til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Norges Bank valgte likevel ikke å justere kjøpene i juli. Olje- og særlig gassprisene har steget og ligger an til å bli høyere enn anslått i revidert budsjett. Det kan løfte ekstraordinære skattebetalinger slik at behovet for å kjøpe valuta øker. Det er derfor en betydelig sjanse for at Norges Bank øker valutakjøpene til 1800 millioner kroner per dag i august. Vi holder likevel en knapp på at Norges Bank vil avvente noe mer informasjon og heller justerer kjøpene i september.