USA-jobbtall skuffet, men børsene steg

Amerikansk sysselsetting steg mye mindre enn ventet i september. Det ble kun skapt 29 000 nye jobber, der oppgangen for privat sektor var på 46 000. I tillegg kom det betydelige nedrevideringer for juli og august (til sammen 60 000). Arbeidsledigheten steg litt til 4,2 prosent, mens lønnsveksten fortsatte å falle, til 3,0 prosent å/å. 

Beskjedne og kortvarige renteutslag. Toårsrenten falt rundt 5 basispunkter etter tallene, men nedgangen ble raskt reversert og rentenivået er nå tilbake på 4,79 prosent, omtrent der det var før tallene ble sluttet. Markedet priser nå inn at renten holdes uendret i oktober, men at renten heves igjen i desember. Det prises også to ytterligere hevinger neste år.

Årsaker til små markedsutslag. En grunn til den moderate og midlertidige reaksjonen kan være at jobbveksten fortsatt er relativt god, spesielt i forhold til den oppgangen Fed anser å være nødvendig for å holde ledigheten stabil. Dette nivået ble tidligere i år estimert til kun rundt 20 000, som følge av at arbeidsinnvandringen har bremset kraftig opp. I tillegg var oppgangen i ledigheten veldig liten, faktisk bare 0,04 prosentpoeng (fra 4,14 til 4,18 prosent). Det ser heller ikke ut til at markedet la noe særlig vekt på den lave lønnsveksten. En grunn kan være at Fed-sjef Warsh i sin Jackson Hole tale avviste at lønnskostnadene er viktig en viktig parameter for inflasjonen. 

Likevel: Dempet frykt for raske, videre rentehevinger fra Fed førte til god stemning på amerikanske børser fredag. S & P 500 steg med 0,7 prosent, mens teknologitunge Nasdaq endte opp 1,2 prosent. Også i Europa ble det bred oppgang på ukas siste børsdag. Stoxx 600 steg 0,8 prosent. Lange renter har stort sett trukket noe nedover, mens den amerikanske tiåringen er nokså uforandret siden fredag morgen, på 5,26 prosent. I valutamarkedene har dollaren styrket seg videre på bred basis. EURUSD noteres i morgentimene til 1,1187, det laveste nivået siden mai i fjor, og USDNOK noteres til 9,66, fire øre høyere enn fredag morgen. 

Eurosvekkelsen har også fått næring fra spekulasjoner om at det kan bli nyvalg i Spania, betydelig før perioden til statsminister Sanchez sin regjering utløper i juli 2027. Ryktene oppsto etter at regjeringen gikk på et tap i en avstemming om et hasteforslag om tiltak som skal bedre situasjonen i boligmarkedet.

Onsdag den 7. oktober legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2027, ledsaget av finansministerens finanstale. Budsjettet offentliggjøres kl. 10:00, men enkelte nøkkeltall publiseres allerede kl. 08.00. Veksten i størrelsen på pensjonsfondet siden i fjor tilsier at politikken kan bli ekspansiv. Samtidig virker de tidligere budsjettene litt inn på aktiviteten i år, inflasjonen er vedvarende for høy og pengepolitikken har blitt strammet inn. I en slik situasjon er det ikke så gunstig å fortsette med en ekspansiv finanspolitikk. Vi venter at regjeringen vil foreslå økt pengebruk slik at uttaket fra pensjonsfondet forblir uendret, men at sammensetningen av inntekter og utgifter tilsier en om lag nøytral effekt på aktiviteten i økonomien.

På fredag kommer det norske inflasjonstall for september. Norges Bank anslo i sin septemberrapport en nedgang fra 3,0 prosent i august til 2,7 prosent i september for kjerneinflasjonen. Vi venter at kjerneinflasjonen stiger med 0,1 prosentpoeng til 3,1 prosent i september. Får vi rett, vil forventningene til ytterligere renteøkning styrkes.

Vi beklager at dages rapport kom ut litt senere enn vanlig!