Lesetid
6 min lesetid
Publisert
13. mar. 2023
Artikkelen er flere år gammel
Morgenrapport 13. mars:
USA kom med banktiltak
For å hindre at mistilliten brer seg og skaper et større «bank run», besluttet de amerikanske myndighetene i går tiltak.
Torsdagens børsfall i USA fortsatte fredag, der S&P 500 falt med 1,5 prosent. Nasdaq gikk ned med 1,8 prosent. Asiatiske børser har i dag hatt en blandet utvikling. Japanske Nikkei 225 er ned med 1,1 prosent i skrivende stund, mens hovedindeksen på Hong Kong-børsen er opp med 2,2 prosent. Børsuroen skyldes de store tapene til og nedstengningen av Silicon Vally Bank (SVB), stengningen av Signature Bank og finansieringshjelp til First Republic Bank. For å hindre at mistilliten brer seg og skaper et større «bank run», besluttet de amerikanske myndighetene i går tiltak for å sikre at innskyterne i problembankene vil få tilgang til innskuddene allerede fra i dag av. Dermed vil også innskytere, med innskudd ut over banksikringsfondets garanti på 225.000 USD, få tilgang til innskuddene sine. Tiltakene vil imidlertid ikke beskytte øvrige kreditorer eller bankenes eiere. Futures-prisene på S&P 500 løftet seg etter at tiltakene ble kjent og peker mot oppgang på USA-børsene i dag.
De amerikanske sysselsettingstallene på fredag ga blandede signaler. Sysselsettingen steg klart mer enn ventet. Likevel økte ledighetsraten og veksten i lønningene ble mer dempet enn ventet. Den amerikanske sentralbanken legger nok størst vekt på sysselsettingstallene der veksten var særlig sterk for en rekke næringer innen privat tjenesteyting.
Den sterke underliggende veksten i sysselsettingen peker mot at Fed vil heve renten med 50 basispunkter neste uke. Sentralbanken vil imidlertid også legge vekt på inflasjonstallene som kommer i morgen, og ikke minst usikkerheten knyttet til de amerikanske bankene som omtalt over. Det sistnevnte er nok årsaken til at markedet nå priser inn mindre litt mindre enn 25 basispunkter heving på det kommende Fed-møtet.
Den norske prisveksten i februar overrasket på nedsiden idet årsveksten i kjerneprisene kom ned til 5,9 prosent. Vi anslo en prisstigningstakt på 6,2 prosent, mens konsensus ventet 6,3 prosent ifølge Bloomberg. Norges Bank fikk i imidlertid rett med februaranslaget.
Den lavere kjerneinflasjonen skyldes særlig at matvareprisene steg mindre i februar i år enn i fjor. Veksten var også lavere enn gjennomsnittet for februar de siste ti årene. I tillegg falt prisene på klær og skotøy i februar i år. Disse prisene steg i fjor. Klær og skotøy har en stor importandel, og en skulle tro at svekkelsen av kronen skulle føre til økt prisvekst på denne varegruppen. Så langt er imidlertid klær og skotøy en gruppe som har steget relativt lite i pris, med en årsvekst på 1,7 prosent i februar. Det var også noen grupper som hadde til dels høy prisvekst. Her skilte særlig prisene på flyreiser seg ut, men også andre transporttjenester steg klart mer i år enn i fjor. Det var også oppgang i prisene på helsetjenester. Disse endres vanligvis ikke i februar, men har gjort det de siste tre årene – og mer i år enn i fjor. Det er også verdt å merke seg at oppgangen i husleiene i februar i år var den høyeste siden 2012. I tillegg til nedgangen i veksttakten for kjerneprisene, avtok prisene på både strøm og drivstoff. Sistnevnte steg vesentlig i fjor. Samlet bidro dette til å trekke ned veksten i konsumprisene i alt fra 7,0 prosent i januar til 6,3 prosent i februar. Uten strømstøtte ville prisveksten vært 7,3 prosent. Norges Bank anslo den samlede prisveksten til 6,8 prosent i februar.
Foran møtet i mars er dermed inflasjonsbildet om lag i tråd med Norges Bank anslag, og dermed ikke lenger ikke lenger et særlig godt argument for at Norges Bank skal heve rentebanen på møtet i mars. Det tok også markedet raskt innover seg, og justerte ned forventet rentetopp fra 3,74 prosent til 3,46 prosent kort tid etter at tallene ble publisert. Ved fredagens slutt steg markedsprisingen av rentetoppen til 3,50 prosent. Dette er godt i tråd med våre egne prognoser. Selv om inflasjonen ikke lenger er noe sterkt argument for å heve rentebanen, er svekkelsen av kronen og en sterkere vekst i økonomien gode argumenter for å øke renten mer enn Norges Bank så for seg i desember.
Aksjemarkedet i dag av Ole-Andreas Krohn
Arbeidsmarkedstall som kom inn blandet i forhold til forventningene skjøv rentene videre ned, men uten at dette i det amerikanske aksjemarkedet før helgen var tilstrekkelig til å veie opp for den stigende bekymringen for smittefaren av de torsdag rapporterte banktapene og blant annet en skuffende kvartalsrapport fra Oracle. S&P500 endte før helgen ned med 1.5%, mens Dow fortsatte ned 1.1% og Nasdaq falt med ytterligere 1.8%. Risikovilje falt samtidig også tilbake og VIX-indeksen var opp med 9.7% til 24.8 punkter. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg samtidig til 117-124% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Futuresmarkedet i Asia reflekterer i morgentimene i dag at helgens krisehåndtering av to av de amerikanske bankene i hvert fall på helt kort sikt ser ut å ha redusert forventningene til renteøkninger fremover. Kontraktene på de amerikanske indeksene peker i øyeblikket mot en åpning opp 1.6% senere i ettermiddag. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger før handelen starter i Europa på 3.70%, ned 2 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i Oslo på fredag.
Når det gjelder oppdateringer fra makrosiden ser det ut som vi i dag får en relativt rolig start på en uke som etter hvert byr på flere tall som vil kunne gi volatilitet i markedene. Rentetemperaturen bidrar imidlertid vesentlig til markedsvolatilitet og i etterkant av de bevegelsene vi allerede i dag vil få på grunnlag av større tvil om renteendringene fra Fed fremover vil i morgen i tillegg blant annet de amerikanske pris- og lønnsveksttallene for februar kunne påvirke stemningen. Fra Kina får vi før åpning på onsdag tallene for veksten i detaljhandelen, industriproduksjonen og investeringene gjennom februar. I Europa er det i tillegg, enn så lenge, ventet at ESB nå på torsdag setter opp rentene med 50 basispunkter. Så langt i dag ser vi at de viktigste kinesiske indeksene har innledet uken opp inntil 2.5%. I Japan ser samtidig en svekkelse av USD-kursen mot Yen ut til å medføre at Nikkei-indeksen åpner uken med en nedgang på 1.4%. I USA går man allerede fra i dag over til sommertid, hvilket medfører at de amerikanske børsene de neste to ukene åpner kl 14.30 norsk tid.
Fraværet av signaler som styrker forventningene om en verdensøkonomi i retning av akselererende vekst fortsetter å legge et press på oljeprisene, men dette kompenseres så langt i dag av en noe lettere USD-kurs. Brent-prisen har i morgentimene kommet opp med USD 1.21 pr fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet på fredag og ligger i øyeblikket på USD 82.96 pr fat. I løpet av uken vil i tillegg de månedlige markedsrapportene fra OPEC og IEA få anledning til å påvirke prisutviklingen. OPEC kommer med sin oppdatering i morgen, mens IEA legger frem sine markedsutsikter på onsdag. I tillegg til at de amerikanske lagertallene forrige uke for første gang i år viste en reduksjon i råoljebeholdningene så vi på fredag også at riggaktiviteten i USA fortsetter forsiktig ned. WTI-prisen er så langt i dag opp med USD 1.09 pr fat siden fredag ettermiddag og ligger før åpning i Europa på USD 76.89 pr fat.
For mer informasjon om programmet og påmelding til DNB Markets SMB konferanse den 29. mars klikk her.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.