USA-ledighet høyeste siden 1930-tallet

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal: 

Antall sysselsatte falt med 20,5 millioner i april, og arbeidsledigheten steg til 14,7 prosent av arbeidsstyrken. Det var den høyeste ledighetsraten siden depresjonen på 1930-tallet. Likevel steg S&P 500 med 1,7 prosent på fredag. Det er flere grunner til det.

Sysselsettingstallene viste noe som allerede var kjent: Økonomien hadde fått seg en kraftig smell i mars / april. Fallet i sysselsettingen var heller ikke like ille som gjennomsnittsforventningene, ifølge Bloomberg. Dessuten var storparten av fallet i sysselsettingen karakterisert som midlertidig, altså tilsvarende det vi her hjemme ville kategorisert som permitterte. Det underbygger forventningen om at de fleste vil vende tilbake til jobb etter hvert som aktiviteten i økonomien kommer opp.

Viktigst er nok imidlertid at fallet i sysselsettingen først og fremst skyldes myndighetenes smittevernstiltak. Når disse tiltakene nå gradvis heves, vil aktiviteten ta seg opp og det samme vil sysselsettingen. Aksjemarkedene ser ut til å være mer opptatt av utsiktene til gjeninnhentning fremfor å dvele ved «gamle» tall.

Kan bli enda svakere før de blir bedre

Den amerikanske finansministeren Steven Mnuchin advarte i går om at sysselsettingstallene kan bli enda svakere før de blir bedre. Men mye tyder på at april vil være den svakeste måneden i sysselsettingsstatistikken. Med åpning av aktivitet i stadig flere stater vil sysselsettingstallene igjen stige.

Likevel vil mange bedrifter møte lavere etterspørsel enn tidligere og vil ha behov for mindre sysselsetting. Enda verre er det at en rekke bedrifter ikke vil overleve nedstengningen, og dermed gå konkurs. Den fristilte arbeidskraften må da finne seg nye jobber, og det samlede nivået på sysselsettingen vil neppe komme opp der det var før krisen på flere år.

Det var særlig stor nedgang i sysselsettingen innenfor næringene fritid og overnatting, men også restaurant- og serveringsbransjen fikk seg en kraftig smell. En rekke andre tjenesteytende næringer hadde nedgang i sysselsettingen. Sysselsette i informasjons- og finansnæringene var blant dem som har hatt minst nedgang i sysselsettingen så langt. Det er de samme utviklingstrekkene som vi har sett her hjemme.

Et større fall i sysselsettingen blant lavtlønte

Lønningene steg med 4,7 prosent fra mars til april i USA, og sammenliknet med april i fjor var lønningene i 7,9 prosent høyere. I mars var forskjellen 3,3 prosent. Det kan virke pussig at lønnsveksten tiltar så kraftig samtidig som sysselsettingen faller, men oppgangen har en enkel forklaring.

Det har vært en tydelig større fall i sysselsettingen blant lavtlønte enn for de med høyere lønn. Gjennomsnittslønnen, for dem som fortsatt er i arbeid, vil derfor stige selv om lønningene for den enkelte er konstant. Med slike strukturelle skift i lønnstallene, vil de ikke gi særlig informasjon om kostnadsutvikling og et eventuelt inflasjonspress. Det er lite grunn til å frykte at lønnsveksten skal bidra til å øke inflasjonen den nærmeste tiden.

Asia opp 

I Asia har aksjemarkedene fortsatt videre opp i dag, med japanske Nikkei 225 opp 1,4 prosent og Hang Seng-indeksen opp med 2,0 prosent. Futuresmarkedet for S&P 500 peker mot videre oppgang i USA i dag. I valutamarkedene er forholdet mellom dollar og euro lite endret siden fredag morgen, mens japanske yen har blitt litt svakere. EURNOK er lite endret.

10-årsrenten på amerikanske statspapirer steg med vel 8 basispunkter i USA på fredag og har fortsatt videre opp i Asia i dag. VIX-indeksen, som måler forventede svingninger i S&P-indeksen, avtok fredag til sitt laveste nivå siden sent i februar. Så spørs det om markedene er litt i overkant optimistiske til gjenåpningene av økonomiene og hvilke langvarige skadevirkninger krisen har påført aktiviteten.

Norske inflasjonstall og revidert nasjonalbudsjett

I dag er det norske inflasjonstall som står på agendaen. Det er ventet små endringer i inflasjonen, men usikkerheten er større en vanlig ettersom koronakrisen kan ha medført en del utslag i prisene og priser på en del tjenester var utilgjengelig. Hva var for eksempel prisen på frisørtjenester per 15. april da frisørsalongene var stengt? SSB har tatt i bruk særskilte metoder for å beregne priser som de ikke har fått målt. Resultatet kommer i dag klokken åtte.

I morgen legger regjeringen fram sitt reviderte nasjonalbudsjett, med oppdaterte anslag på utsiktene for norsk økonomi og nye kostnadsanslag for alle tiltakspakkene. Disse pakkene favner strakstiltak for å unngå konkurser og oppsigelser (fase en), og målrettede tiltak rettet mot de hardest rammede bransjene (fase to). Regjeringens tiltak for å bidra til å få aktiviteten opp etter hvert som smitteverntiltakene heves (fase tre), vil trolig bli presentert i en egen proposisjon senere og ikke som en del av det reviderte budsjettet.