USA og Australia med avtale om sjeldne jordarter

Det var god stemning mellom Donald Trump og den australske statsministeren Anthony Albanese i går da de ble enige om felles investeringer i utvinning og produksjon av sjeldne jordarter i Australia. Ifølge Trump vil vi i løpet av et års tid ha så mye kritiske mineraler og sjeldne jordarter at vi ikke vil vite hva vi skal gjøre med dem. Hvor raskt dette går, og hvor stort omfanget blir, gjenstår å se, men målet med samarbeidet er uten tvil å gjøre USA mindre avhengige av Kina, som per nå har et svært godt forhandlingskort i handelskrigen med USA med kontroll over en stor del av produksjonen av verdens sjeldne jordarter. Avtalen med Australia kommer i kjølvannet av at Kina har innført eksportrestriksjoner på sjeldne jordarter og i forkant av toppmøtet mellom Xi og Trump i slutten av måneden. Les mer om sjeldne jordarter i Tyra og Kellys notat fra i sommer.

Aksjeindeksene steg i går både i USA og Europa og oppgangen fortsetter i Asia i dag. S&P500 er opp 1,1 prosent, mens Dow Jones og Nasdaq er opp henholdsvis 1,1 og 1,4 prosent. Muligens kan oppgangen knyttes til at selskapsrapporteringen for tredje kvartal stort sett har vært positiv. De europeiske indeksene steg også i går, spesielt tyske DAX med en oppgang på 1,8 prosent. Oslo Børs måtte nøye seg med 0,3 prosent med en oljepris som fortsatte å falle. Brent er ned 0,8 prosent til 60,8 dollar per fat. Nøkkeltallskalenderen er tynn både i går og i dag, men ECB’s Lane og Lagarde skal tale i dag.

Siden jeg tilbrakte forrige uke på studietur i Paris, benytter jeg anledningen til å skrive litt om fransk statsgjeld. Den fikk ny oppmerksomhet på tampen av forrige uke da S&P uventet (neste vurdering skulle egentlig komme i november) nedgraderte Frankrike fra AA- til A+. Dette følger etter Fitchs nedgradering i september og det ventes en nedgradering fra Moodys på fredag. Med budsjettunderskudd godt over 5 prosent av BNP og en statsgjeld som nærmer seg 115 prosent av BNP er det ikke overraskende at ratingbyråene nedgraderer fransk statsgjeld. Forrige uke gikk dessuten statsminister Lecornu med på å suspendere pensjonsreformen som blant annet skulle øke pensjonsalderen fra 62 til 64 år, for å overleve to mistillitsforslag i parlamentet. På kort sikt kan dette bety noe mer stabilitet i form av at regjeringen kan få gjennom et statsbudsjett for neste år, men det vil bli enda vanskeligere å redusere underskuddene fremover. 

Basert på dette skulle man kanskje tenke seg en enda større økning i franske statsrenter enn det vi har sett. Fransk tiårs statsrente er i øyeblikket 3,36 prosent, 79 basispunkter høyere enn samme rente for Tyskland. Avstanden til tysk statsrente har økt 30–40 basispunkter siden Macron tok ut nyvalg i fjor sommer og man havnet i den nåværende ustabile situasjonen uten et flertall i parlamentet. Med dagens kaos i fransk politikk og utsikter til høye underskudd i lang tid, kunne man kanskje forventet seg en enda større rentebevegelse. Én forklaring på at statsrentene ikke har økt enda mer kan være at det er bred politisk enighet i Frankrike om å redusere budsjettunderskuddet. Selv ytre høyre partiet National Rally er for at underskuddet skal ned. Selv om det går tregt, er det altså sannsynlig med lavere underskudd på litt sikt. En annen forklaring er at Frankrike er et av de største og mest sentrale landene i EU og selv om ECB er tilbakeholdne med å love tiltak på nåværende tidspunkt så er det antakelig vanskelig for den europeiske sentralbanken å stå å se på en situasjon der for eksempel den franske staten skulle slite med å betale rentene på statsgjelden sin. Blir det riktig ille, kommer ECB på banen og det kan være trygghet nok til at de franske statsrentene ikke tar helt av.