USA rykker ifra

Siste innlegg på Bankplassen blogg, publisert i går, er en interessant sammenligning av utviklingen i amerikansk økonomi og noen europeiske land. At veksten i amerikansk økonomi har vært sterkere enn i andre land er ingen overraskelse, ei heller at dette i stor grad skyldes utviklingen i privat forbruk. Men forfatteren viser tydelig hvordan ulikt forløp for konsum mellom land skyldes ulikheter i husholdningenes spareatferd, at inntektsutviklingen svekkes i landene med høy husholdningsgjeld, lite bankinnskudd og flytende rente på boliglånene og at oppgangen i energiprisene har truffet ulikt. Samtidig gjøres det et poeng ut av at produktivitetsutviklingen har vært ulik, med langt bedre produktivitetsvekst i USA enn i de andre landene. Dette antas å dels skyldes labour hoarding, at bedriftene holder på arbeidskraften fordi man venter at et tilbakeslag er midlertidig, men også det at 1) flere amerikanere mistet jobben under pandemien og nå kan ha funnet nytt arbeid i mer produktive bedrifter, mens i Europa var tiltakene innrettet mot å hindre oppsigelser, samt at 2) næringsstrukturen i USA, med mange teknologiselskaper, har gjort at man har kunnet dra nytte av digitalisering og fremveksten av kunstig intelligens.

To viktige puslespillbrikker for Fed. De to neste dagene får vi to viktige datapunkter, amerikanske BNP-tall for første kvartal og inflasjonen for mars (målt ved PCE-indeksen, Feds foretrukne inflasjonsmål). Ikke at vi tror disse vil gjøre noe fra eller til for beslutningen Fed fatter på rentemøtet neste uke, men bedre aktivitetsutvikling og mer seiglivet inflasjon har vært sentrale i renteoppgangen vi har sett siden nyttår, og om Fed endrer ordlyden i kommunikasjonen, vil dette kunne få betydelige markedsutslag.

Litt svakere, men fortsatt sterkt. Vi tror, i likhet med konsensus, at BNP-veksten har avtatt noe fra fjerde kvartal i fjor. Men avslutningen på fjoråret var svært sterk (4,9 prosent k/k i 3. kvartal og 3.4 % k/k i fjerde kvartal), og selv om veksttakten skulle bremse som vi tror til 2,4 prosent k/k i første kvartal, er det likevel en marsjfart som er høyere enn normal-veksten i amerikansk økonomi. Det vil bidra til å holde inflasjonsimpulsene i live.

Mest tro på rentekutt i år, men halerisikoen øker. I tråd med utviklingen i nøkkeltallene, har kommunikasjonen fra Fed endret seg i retning av færre kutt en de tre som ble signalisert gjennom dot-chartet i mars. Markedsprisingen har også endret seg, og peker nå mot et rentekutt i september, og muligens ett til i desember (samlet er det priset 41 basispunkter med kutt i løpet av året). Samtidig synes risikoen for helt andre utfall å ha økt. Som Oddmund nevnte i en morgenrapport i forrige uke, kan det bli nødvendig med renteheving om det skulle kreves. Opplagt egentlig, det vil alltid være en mulighet om ting utvikler seg annerledes enn sentralbanken tror. Men i opsjonsmarkedet har den implisitte sannsynligheten for en renteheving nå steget til 20 prosent ifølge Financial Times. Så selv om markedet tror mest på rentekutt, så har risikoen for det motsatte økt.

Etter noen dager med solid børsoppgang, var utvikling i går mer blandet. Oljeprisen holder seg nær 88 dollar fatet, tross meldinger om israelske angrep mot Hizbollah inne i Libanon. En tydelig oppgang i svensk ledighet var nok delaktig i den tydelige svekkelsen av både svenske og norske kroner i går, EURNOK handler nå nær 11,76, omtrent 10 øre høyere enn i går morges.