Den arrangeres av CNN, varer 90 minutter, og har ingen debattpublikum. På denne måten sparkes valgkampen for alvor i gang. Senere i høst (10. september) skal det arrangeres ytterligere en tilsvarende debatt mellom de to, og det blir også antakelig en TV-debatt mellom de to visepresidentkandidatene. Trump har ennå ikke offentliggjort sin kandidat, men ventes å gjøre det om ikke lenge. 

Meningsmålingene peker klart mot Trump. Selv om de nasjonale målingene har jevnet seg litt ut i det siste, peker målingene for de viktige vippestatene klart i favør Trump. Han har lenge ledet solid både i Arizona, Georgia og i Nord-Carolina. Det var lenge jevnt i Pennsylvania, men nå leder Trump klart også der. I Wisconsin og Michigan er det helt jevnt, etter at Trump også ledet klart i Michigan en god stund. Basert på målingene, la vi allerede i vår halvårsrapport i januar til grunn at Trump ville bli president fra 2025.       

Med Trump blir det høyere inflasjon. Grunnen er han har gått høyt ut på banen med forslag om høyere toll satser. Både en universell tollsats på minst 10 prosent på alle varer som importeres til USA, samt opp til 60 prosent på varer fra Kina. Høyere tollsatser mot Kina preget også Trumps presidentperiode fra 2017-20. Da var det likevel ganske selektivt, og førte kun til små, om noen inflasjonsimpulser. En bredt basert toll-økning er derimot et sikker oppskrift på økt importert inflasjon. 

Trump vil også begrense innvandringen. Det har vært en kraftig innvandring til USA etter at Biden tok over som president. I fjor kom det anslagsvis rundt 3,3 millioner innvandrere til landet. Selv om ikke alle blir, representerer de sårt tiltrengt arbeidskraft. Spesielt i perioden etter pandemien har det vært stor mangel på arbeidskraft i mange næringer. Trump vil antakjelig raskt sette bremsene på her, noe som kan bety mindre vekst i arbeidstilbudet fremover. Det kan gi mer press på lønningene, og dermed ytterligere inflasjonsimpulser.   

Nytt inflasjonssjokk i 2025. I vår makrooppdatering i april, la vi inn en markert oppgang i amerikansk inflasjon neste år. Riktig nok et mye mindre sjokk enn det vi har bak oss, men likevel en klar oppgang. Vår prognose tilsoer 0,5 prosentpoeng høyere inflasjon i 2025 og i 2026 med Trump enn med Biden. Vi var også tydelige på at usikkerheten rundt dette anslaget er spesielt stor. Andre analyser har imidlertid kommet til samme konklusjon, f.eks. en fra Moody’s Analytics som nylig ble referert i The Hill.

Høyere inflasjon kan gi høyere renter. Fed vil neppe sitte å se på at inflasjonen øker uten å foreta seg noe. Det vil innebærer et høyere rentenivå enn dersom Biden skulle bli gjenvalgt. Høyere renter er åpenbart ikke noe Trump ønsker seg. Flere avisoppslag i vår indikerer at han vil kunne forsøke å påvirke sentralbanken direkte. Mye tyder også på at han ønsker å kvitte seg med dagens Fed-sjef (Powell), som han selv innsatte. Om han greier å påvirke Fed, gjenstår å se. Enkelt blir det neppe.  

Kongressvalget viktig for finanspolitikken. Alle i representantenes hus er på valg, samt 34 av de 100 Senatorene. Demokratene har et knapt flertall i Senatet, mens republikanerne har det samme i Huset. Som regel får partiet til en ny president flertall i begge kamre. Det skulle tilsi at dersom Trump vinner, tar republikanerne antakelig over Senatet. Han får i så fall det samme styringsrommet som i 2017-18. Det er viktig for den økonomiske politikken, siden de fleste sakene må gjennom begge kamre.   

Blandet markedutvikling i går. Ti-års statsrente falt i litt i USA og Frankrike, men steg i Japan. Aksjemarkedene gkk bra i Europa (Stoxx600 opp 0,7 prosent), men falt litt i USA (S&P500 ned 0,3 prosent). Asia er også blandet i dag, med oppgang i Japan og fall i Shanghai. Kronen holdt seg ganske stabil mot euro i går, men har svekket seg 0,4 prosent mot dollar det siste døgnet.