DNB Markets morgenrapport 7. mars:
Og dersom også europeiske land stopper kjøp av russisk olje, vil det ha betydelig mer å si.
Mens Russlands angrep på Ukraina fortsetter, og trappes opp, blir omverdenens økonomiske motangrep på Russland trappet opp. Stadig flere internasjonale selskaper legges til listen av de som stopper all sin virksomhet i Russland, nå senest Netflix, TikTok, Visa og MasterCard, for å nevne noen. Viktigere er USAs utenriksminister Anthony Blinkens uttalelser søndag om at han har vært i samtaler med president Biden og resten av administrasjonen om å stoppe all oljeimport fra Russland. Oljeprisen (nordsjøolje med levering om én måned) hoppet 18 % når handelen startet i dag tidlig, fra 118 dollar/fat til 139, men har falt tilbake litt siden, til rundt 130 dollar/fat.
Både demokratiske og republikanske kongressmedlemmer har tatt til orde for å stoppe all oljeimport fra Russland tidligere, men det har blitt avvist av president Biden og det Hvite hus. Biden har uttalt at amerikanere flest ville føle det «ved pumpene», altså bensinpumpene, noe som ikke akkurat ville løftet anseelsen hans blant velgerne, som fra før av er ganske lav. Russisk olje står imidlertid for en svært liten del av USAs oljeimport, og en enda mindre del av oljeforbruket, ettersom USA produserer så mye selv. Amerikanere flest ville dermed ikke merket så mye ved pumpene av en amerikansk oljeembargo av Russland. Om det er det, eller Putins opptrapping av krigen, eller en kombinasjon som har fått Biden til å ombestemme seg, så virker det i alle fall betydelig mer sannsynlig nå.
Ettersom USA står for en relativt liten del av Russlands samlede eksport av olje er det åpenbart ikke utsiktene til en amerikansk oljeembargo alene som gjør at oljeprisen har steget så kraftig i dag tidlig. Blinken sa at han var i «veldig aktive diskusjoner» med europeiske partnere om en koordinert embargo. Dersom det skjer, altså at også europeiske land stopper kjøp av russisk olje, vil det ha betydelig mer å si, ettersom Europa står for en mye større del av Russlands oljeeksport. Ifølge tall fra Eurostat kommer 27 % av EUs importerte olje fra Russland, noe som gjør Russland til den desidert viktigste oljeleverandøren til EU. Kostnaden «ved pumpene» for europeere flest ved en embargo av russisk olje vil dermed bli betydelig større enn i USA, og det har ikke kommet signaler fra EU så langt om at man vil slutte seg til USAs forslag.
Uansett er det tydelig at mens krigen har utviklet seg, har også omverdenens syn på den utviklet seg. Medlidenheten med Ukraina og ønsket om å tvinge Russland i kne har trolig vokst siden krigens utbrudd for snart to uker siden, når det fremsto uaktuelt med en full stopp av russisk olje og gass. At en full embargo av russisk olje og gass ikke er like usannsynlig nå som for to uker siden påvirker vekstutsiktene for verdensøkonomien betydelig, og det gjenspeiles i markedsbevegelsene i dag tidlig.
Det er nemlig ikke bare i oljeprisen det er store bevegelser i morgentimene i dag. Rentene på amerikanske og tyske statsobligasjoner har falt, dollaren styrker seg, og børsene i Asia har falt med mellom tre og fire prosent. Såkalte futures på hovedindeksene i Europa antyder at børsene her vil falle i samme størrelsesorden. At rentene på trygge statsobligasjoner med lang løpetid faller når det er uro i markedet er vanlig, ettersom etterspørselen etter trygge investeringer stiger, noe som presser kursene på obligasjonene opp og rentene ned. At rentene på obligasjoner med kort løpetid faller, sånn som de gjør nå, er derimot mindre vanlig.
Så langt har den amerikanske rentekurven flatet ut i respons på krigen i Ukraina, fordi tiårsrentene har falt som følge av fallende risikoappetitt, mens toårsrentene har holdt seg oppe fordi man fortsatt har trodd at den amerikanske sentralbanken (Fed) skulle heve rentene som planlagt. At rentekurven har blitt litt brattere (0,25 prosentpoeng vs. 0,23 ved markedsslutt fredag) i morgentimene i dag tyder på at investorene begynner å bli litt mer usikre. Enda høyere oljepris gir enda mer inflasjonspress, men de negative ringvirkningene til den økonomiske aktiviteten blir også større, særlig hvis russisk energi forsvinner fra markedet over lengre tid. Markedsaktørene ble lettet da Biden uttalte 24. februar at sanksjoner på russisk olje og gass ikke var aktuelt, men må revurdere utsiktene nå når utsiktene for slike sanksjoner også revurderes.
Nyhetene fra og om krigen i Ukraina overskygget i det amerikanske aksjemarkedet på fredag bedre arbeidsmarkedstall enn ventet og medførte dermed at indeksene falt inn mot helgen. Dow var ved stengetid ned 0.5 %, S&P500 stengte ned 0.8 % og Nasdaq sluttet ned 1.7 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg på 98-107% av gjennomsnittet for de siste tre måneder og VIX-indeksen steg med 4.9 % til 32 punkter. Avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner var i USA på fredag ned 17 basispunkter til 1.70 %. Renten ligger i morgentimene i dag på 1.70 %, hvilket er 4 basispunkter lavere enn ved stengetid i det norske markedet før helgen.
Utviklingen direkte i forbindelse med krigen og indirekte via råvaremarkedene sender de asiatiske indeksene ned i morgentimene. I Japan ser Nikkei-indeksen ut til å åpne uken med et fall på 2.5 % og de viktigste kinesiske indeksene er samtidig ned inntil 2.9 %. Nedgangen kommer på tross av både solide kinesiske handelsbalansetall for februar og folkekongressens oppdatering av vekstmålene for BNP fremover. Frykten for en ytterligere forverring og eskalering i Ukraina og samtidig reaksjonene i oljemarkedet på en mulig sanksjonering av russisk eksport trekker markedene mer ned. Vi ser også at futures for S&P500 indeksen i morgentimene i dag indikerer en nedgang med 1.3 % når det amerikanske markedet åpner i ettermiddag med 1.3 %. Oljeservicesektoren kan få noe ytterligere økt oppmerksomhet i dag i forbindelse med at Schlumberger arrangerer investordag og vil kunne kommentere hvilke effekter de ser for sektoren av den siste tidens nyhets- og markedsutvikling.
I oljemarkedet har både større usikkerhet rundt fremdriften på en atomavtale med Iran og diskusjonene om en sanksjonering av den russiske eksporten medført at WTI-prisen før åpning i dag har kommet opp på USD 125.66 pr. fat. Etter å ha vært oppe på USD 139 pr. fat tidligere i natt norsk tid ligger Brent-prisen nå samtidig på USD 129.55 pr. fat. Det innebærer at WTI og Brent i øyeblikket ligger henholdsvis USD 12.15 pr. fat og USD 13.97 pr. fat høyere enn ved stengetid i det norske markedet før helgen.
SAS legger i dag fram trafikktall for februar. Uavhengig av disse mener vi at i påvente av den kommende finansielle restruktureringen, med gjeldskonvertering og emisjon av nye aksjer, er det fortsatt for tidig å vurdere en inngang. Ved den forrige restruktureringen måtte eksisterende aksjonærer akseptere en utvanning på rundt 95 %. SAS stengte fredag på SEK 0.81 pr. aksje og vi har en uendret salgsanbefaling med et kursmål på SEK 0.40 pr. aksje.
Atlantic Sapphire presenterer etter børs i ettermiddag en månedlig oppdatering av driften gjennom februar. Interessen her vil blant annet være på volum- og prisutviklingen gjennom februar og utsiktene for de samme i inneværende måned samt videre fremover. Videre vil selskapet kunne si noe om fremdriften på fase 2 anlegget, inkludert finansieringen, og også eventuelt kunne gi noe input på forsikringssakene de har gående i USA og i Danmark. Forventningene har kommet ned og etter et fall på rundt 25 % den siste måneden stengte kursen fredag på NOK 28.65 pr. aksje. Vi har en kjøpsanbefaling på Atlantic Sapphire med et kursmål på NOK 60 pr. aksje.