USAs forbrukere løfter børsene

Amerikansk kjerneinflasjon (målt i PCE) kom inn på 0,2 prosent m/m, for tredje måned på rad, noe som legger til rette for rentekutt fra Fed. Viktigere var de nøkkeltallene fra PCE som viste svært sterke husholdninger. Forbruket fortsatte å øke kraftig, med en oppgang på 0,4 prosent i juli, mens personlig inntekt steg med 0,3 prosent. Med det steg børsene i USA og S&P 500 endte dagen opp 1 prosent. Amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid steg med 5 bp til over 3,9 prosent, mens dollaren styrket seg. Tross avtakende resesjonsfrykt, svekket kronen seg litt, muligens takket være oljeprisfallet. EURNOK steg til over 11,72 mens USDNOK steg til over 10,61. 

Oljeprisen falt nesten 5 dollar etter at OPEC signaliserte at de vil avvikle kuttene som planlagt. Over helgen hintet oljekartellet at de ville i gang med å øke produksjonen i oktober slik som de har tidligere planlagt. Usikkerhet og risiko for svakere etterspørselsvekst for olje ligger bak prisfallet. Om OPEC øker produksjonen, kan det gi tilbudsoverskudd dersom etterspørselsveksten viser seg å være svakere enn det OPEC forventer. Brent M1 handles nå igjen nærmere 76 dollar fatet. Selv om resesjonsfrykten for USA avtok noe, er bekymringene for kinesisk vekst trolig blitt større.

Det hjalp lite på oljeprisen at industri PMI i Kina skuffet. Indikatoren fra NBS, som fanger opp aktiviteten blant større statseide selskap (som er langt mer råvareintensiv) innlands i Kina falt til 49,1 i august og holder seg under 50 for nok en måned – noe som indikerer fallende aktivitet m/m. Caixin industri PMI steg derimot mer enn ventet til 50,4. Caixins indikator fanger mer opp de eksportrettede næringene i kyststrøkene i Kina, og disse har holdt koken gjennom store deler av 2024. 

I august sank registrert arbeidsledighet litt her hjemme, men holder seg lav. En del av oppgangen i ledigheten de siste årene skyldes ukrainske flyktninger som registrerer seg som arbeidssøkere. Fra bunnen på 1,6 prosent har registrert ledighet kun steget til 2,1 prosent de siste årene. Noen sektorer, som bygg og anlegg, vil nok få mer slakk fremover. Men samlet sett er ledigheten rimelig lavt når man hensyntar økningen i antallet arbeidssøkende flyktninger. For Norges Bank gjør dette at ledighetsraten blir en noe mindre pålitelig indikator på økonomisk press og lønnsvekst.

Inflasjonstrykket avtar i eurosonen, og legger til rette for rentekutt i ECB. Samlet inflasjon avtok til 2,2 prosent juli, takket være fallende energipriser. Utenom mat og energi, holdt kjerneinflasjonen seg på 2,8 prosent. Det skyldes til dels at tjenesteinflasjonen steg til 4,2 prosent, delvis drevet av fortsatt høye lønninger. Selv om lønnsveksten har begynt å avta, er den fortsatt over 4 prosent. Fortsatt høy lønnsvekst og gjenstridig tjenesteinflasjon taler for at ECB skal begynne å kutte renten gradvis. Noe av oppgangen i tjenesteinflasjonen var også engangseffekter fra OL i Frankrike. Det understreker forskjellene innad i eurosonen. I Tyskland har inflasjonen falt langt mer. Svekket økonomi i Tyskland har ikke bare gitt svakere inflasjon, men en oppsving for de politiske partiene i flankene, hvor partiet AfD gjør det skarpt i regionale valg. 

Dagens nøkkeltallskalender er tynn, men vi får mange viktige amerikanske nøkkeltall denne uken. Styrken i det amerikanske arbeidsmarkedet blir viktig for Fed fremover, og på fredag slippes arbeidsmarkedsrapporten. Om sysselsettingen tar seg opp og ledighetsraten faller, kan det trigge en mer tydelig reprising av Feds kommende rentekutt. Før det får vi JOLTS-tallene om nye ledige stillinger, og ISM-indikatorene for august blir dessuten en temperaturmåler for den amerikanske økonomien.