USAs inflasjon overrasker igjen

Både den årlige prisveksten (KPI) og kjerneinflasjonen endte opp en tidel høyere enn det som var konsensusanslag i forkant. KPI tiltok med en tidel til 3,2 prosent i februar, mens kjerneinflasjonen avtok med en tidel til 3,8 prosent. Selv om en tidel kanskje ikke høres ut som mye, var det nok til å flytte på markedsforventningene for Feds rentekutt. 

Det skyldes trolig at prisingen fra før av virker å være nokså aggressiv – aktørene ligger inne med forventninger om at Fed skal raskt i gang med rentekutt og gjennomføre flere enn det Fed selv har signalisert. Samtidig er det de mest «sticky» delene av prisveksten i USA holdt seg høy nå. Særlig påfallende var det at tjenesteinflasjonen utenom husly (overnatting hjemme eller på hotell) faktisk tiltok å/å. Med et stramt arbeidsmarked, og god lønnsvekst, har tjenesteinflasjonen vært gjenstridig. Riktignok har månedsveksten i «super core» inflasjonen, dvs. kjerneinflasjonen uten husly, trukket ned i februar, men nivået på 0,47 prosent m/m er fremdeles langt høyere enn Feds inflasjonsmål. Les gjerne mer i Knuts kommentar. 

Markedsreaksjonene i rentemarkedene var å forvente, mens de amerikanske børsene heller trakk mer på skuldrene og heller steg videre. De lange rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid steg med 4 bps til 4,14 prosent. Dollaren styrket seg noe, mens gullprisen trakk seg ned litt etter oppgangen den siste uka. For krona, hadde det lite betydning at børsene S&P 500 og Nasdaq steg med hele 1,1 og 1,5 prosent i går. Renteoppgangen ute var med heller med på å svekke krona her hjemme, slik at EURNOK og USDNOK nå ligger nærmere hhv. 11,48 og 10,50.

Samtidig viser NFIB at aktiviteten kjøles ytterligere ned. For de minste bedriftene i USA, som denne NFIB indeksen følger, har andelen bedrifter som planlegger å øke antallet nye utlyste stillinger fortsatt å falle. Tilgangen på arbeidskraft er langt fra den mest begrensende faktoren for de mindre bedriftene. Videre har andelen bedrifter som planlegger å heve sine utsalgspriser har også falt. Samlet sett er NFIB-indeksen nå på sitt laveste nivå på snart 9 måneder. Riktignok er NBIF-indeksen nokså volatil, men trenden de siste månedene viser at prispresset i USA bør avta fremover. 

Det stramme arbeidsmarkedet i Storbritannia kjøles ned. Sysselsettingsveksten har trukket ned videre ned, mens den registrerte arbeidsledigheten har steget med en tiendedel til 3,9 prosent. Mest viktig for videre nedgang i britisk inflasjon er nedgangen i lønnsveksten, som har avtatt videre til 5,6 prosent å/å. For Bank of England gir dette høye nivået likevel hodebry. Det er også viktig å trekke fram at inflasjonsforventningene fremdeles er for høye. Forventningsundersøkelser fra Citi viste i går en liten nedgang i de langsiktige inflasjonsforventninger om 5–10 år til ganske høye 3,5 prosent. 

Av nøkkeltall i dag er industriproduksjonen i Europa og Storbritannia ventet å avta i januar. Den europeiske industridøden er blitt spådd en stund, men ut fra de seneste statistikkene er det heller Tyskland som skiller seg ut med fall i industriaktivitet mens det er litt bedring å spore i andre land. En viktig driver for nedturen i Tyskland sies å være hvordan den russiske invasjonen av Ukraina endret energibildet fullstendig. Vi skal ikke lenger tilbake enn 2019, da gassanalytikere heller fryktet at en «priskrig». Den gang da, ble det heller trukket fram at Russland hadde hele 100 BCM/år i ledig gassproduksjons-kapasitet vest i landet, som kunne holde den amerikanske skifergassen i form av LNG ute av det europeiske markedet. Nå i 2024, kunne bildet neppe være mer annerledes. Selv om gassprisene er kommet godt ned, er russisk gass helt ute av bildet.