USAs sentralbank med største renteøkning siden 1994

USAs sentralbank hever styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, det største rentehoppet på 28 år. Det skjer som følge av høy inflasjon, børsfall og styrket dollar.

Styringsrenta lå før rentehoppet på 0,75-1,0 prosent, og renteintervallet er nå på 1,5-1,75 prosent. Men det er ventet flere renteøkninger i tiden framover. Ifølge sentralbanksjef Jerome Powell kan renten komme til å øke ytterligere 0,75 prosentpoeng etter bankens neste rentemøte i juli.

- Dagens økning på 75 poeng er helt klart en uvanlig stor en, og på vårt neste møte er det mest sannsynlig med en økning på enten 50 poeng eller 75 poeng, sa han på en pressekonferanse onsdag.

Han forsikret også om at sentralbanken «har verktøyene og vil gjøre det som trengs» for å få inflasjonen ned.

Høyeste inflasjon på 40 år

Prisøkningen i USA er nå på 8,6 prosent, det høyeste nivået på 40 år. Og det er ingen tegn til at den vil avta.

Som følge av kommende rentehopp er det ventet at styringsrenta vil ligge på 3,4 prosent i slutten av året. For bare tre måneder siden lå prognosen på 1,9 prosent.

Om et års tid ventes den å være oppe i nesten 4 prosent.

Senest i mai satte sentralbanken opp styringsrenta med 0,5 prosentpoeng, den første dobbeltøkningen på over 20 år. Den siste trippeløkningen fant sted i 1994.

Peker på krigen i Ukraina

Renteøkningen er et forsøk på å stagge den høye inflasjonen, som blant annet skyldes krigen i Ukraina.

- Russlands invasjon av Ukraina fører til enorme menneskelige og økonomiske vanskeligheter, skriver sentralbankens styre i en uttalelse etter det to dager lange rentemøtet.

- Invasjonen og relaterte hendelser er et tillegg som presser inflasjonen oppover, og som tynger global økonomisk aktivitet. I tillegg vil covid-relaterte nedstenginger i Kina trolig skjerpe forstyrrelsene i forsyningskjedene, skriver de.

Høyere enn ventet

I det siste har amerikanerne også begynt å forvente at den kraftige prisøkningen vil vare lenger enn de trodde før, en forventning som kan gjøre det enda vanskeligere å få kontroll på prisveksten. Målet til sentralbanken er en inflasjon på 2 prosent.

Powell hadde på forhånd antydet en renteøkning på 0,5 prosentpoeng. At den ble enda høyere, er en erkjennelse av at sentralbanken sliter med å få kontroll over hvor raskt prisene øker, skriver nyhetsbyrået AP.

Lavere økonomisk vekst

Å stagge prisstigningen med høyere rente, har også en negativ side. Ettersom det blir langt dyrere å ta lån, kan det minske investeringsviljen og føre til økonomisk tilbakegang.

Sentralbanken forventer dessuten lavere økonomisk vekst både i år og neste år. Anslaget ligger nå på 1,7 prosent, noe som er dårligere enn hva den ventet i mars, men bedre enn den økonomiske tilbakegangen som enkelte analytikere forventer.

Federal Reserves neste rentemøte er 26. og 27. juli.