Usikkerheten i Midtøsten tynger markedene

Prisen på et fat nordsjøolje har steget videre det siste døgnet, til 76 dollar fatet, det høyeste nivået siden februar i år. Trump krevde i går «ubetinget overgivelse» fra iranske myndigheter. Ifølge Financial Times drøfter den amerikanske administrasjonen nå hvorvidt USA skal slutte seg til Israels angrep, eller bidra med militært materiell. Analytikere anser dette for å være nødvendig for å ødelegge iranske atomfasiliteter. Usikkerheten tynger markedene. Europeiske og amerikanske børser falt i går, og rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid har falt fem basispunkter det siste døgnet, til 4,40 prosent. Dollaren styrker seg på bred basis, og EURUSD noteres i morgentimene til 1,15. EURNOK og USDNOK noteres til 11,41 og 9,92, henholdsvis tre øre lavere og to øre høyere enn i går morges.

Den amerikanske sentralbanken holder høyst sannsynlig renten uendret også i dag. Selv om de siste måneders inflasjonstall har vært lavere enn ventet, venter Powell og co. trolig fortsatt en rekyl på grunn av de markante og brede tollsatsøkningene. Tiden før tollannonseringene var preget av hamstring i importleddet, som kan ha forsinket en slik effekt. Vi venter at Feds kjerneinflasjonsanslag for fjerde kvartal 2025 oppjusteres videre (fra 2,8 prosent i mars), og at tilsvarende anslag for BNP-veksten (1,7 % k/k annualisert) justeres noe videre ned.

Merk at det så langt ikke er tegn til verken nedtur eller stagnasjon i amerikansk økonomi. Forbrukerne ser ut til å holde stand. Gårsdagens detaljomsetningstall så ved første øyekast svake ut, med en nedgang på hele 0,9 prosent fra april til mai, men en stor del av fallet skyldes at bilsalget falt med nesten 4 prosent – noe som må sees i sammenheng med det kraftige oppsvinget tidligere i år, da amerikanerne fremskyndet sine bilkjøp i påvente av økte tollsatser. Variabelen «retail control», som utelater de mest volatile komponentene, og som inngår i beregningen av BNP, steg helt i tråd med våre forventninger, med solide 0,4 prosent m/m.

Vi tror rentekomiteen (FOMC) vil indikere forventninger om kun ett rentekutt i år, ned fra en medianforventning om to kutt da komitémedlemmenes individuelle styringsrenteanslag ble publisert ved marsmøtet. Til gjengjeld kan «dot-plottet» indikere en medianforventning om tre kutt i 2026, mot to i mars. Selv holder vi en knapp på at FOMC vil ende opp med å ikke kutte renten før i juni neste år. Knuts preview for møtet kan leses her.

Riksbanken leverer på sin side trolig nok et rentekutt i formiddag, som tar styringsrenten ned til 2,00 prosent. På møtet i mai indikerte Thedeen og co. en mulighet for «en viss lettelse i pengepolitikken», som følge av nedadgående inflasjon og bekymring om økonomien etter at BNP-tallene fra første kvartal skuffet med et fall på 0,2 prosent. Etter maimøtet har den svenske kjerneinflasjonen fortsatt å falle mer enn ventet, til 2,5 prosent år/år, noe som baner videre vei for et kutt i dag.

Her hjemme kan vi notere oss at gårsdagens enighet om Revidert nasjonalbudsjett medfører noe lavere inflasjon enn ventet til høsten. Årsaken er at maksprisen for barnehager kuttes videre med 40 prosent, fra 2000 til 1200 kroner, ett år etter at politikerne leverte et kutt i disse satsene fra 3000 til 2000 kroner. Dermed er et forventet hopp i årsveksten i tjenesteinflasjonen utsatt nok et år. Norges Bank så uansett ut til å se gjennom denne effekten, med sin plan om å levere to kutt i andre halvår til tross for forhøyet inflasjon, og vil neppe levere flere kutt som følge av gårsdagens nyhet (som uansett kom for sent til å ha blitt innarbeidet i prognosene som publiseres i forbindelse med morgendagens renteannonsering).