Usikkerheten rundt Iran-våpenhvile øker

Motstridende signaler fra Trump, Netanyahu og Iran holder markedet tilbake fra å prise inn en avtale fullt ut. Trump hevder at samtalene går raskt fremover, og at Israel og Hizbollah har dempet kampene etter amerikansk press. Netanyahu sier at Israel vil avstå fra angrep mot Beirut dersom Hizbollah stanser angrepene sine, men at de israelske operasjonene i Sør-Libanon fortsetter. Samtidig sier Iran at samtalene med USA suspenderes så lenge kampene i Libanon fortsetter.

Brent og lange renter steg raskt, men midlertidig, gjennom gårsdagens kontrabeskjeder, og har i morgentimene falt tilbake til omtrent mandagens nivåer. Brent handles igjen nær 94 dollar fatet, mens den amerikanske tiåringen ligger rundt 4,44 prosent. EURNOK svekket seg 3 øre til rett over 10,80. Globale aksjer faller litt tilbake fra rekordnivåer. MSCIs asiatiske indeks er ned 0,5 prosent, Sør-Koreas Kospi faller 1,8 prosent etter en kraftig AI-drevet oppgang i år, og Nasdaq 100-futures er ned 0,7 prosent. Kinesiske teknologiselskaper skiller seg positivt ut.

Seks uker etter at IEA advarte om at Europa bare hadde seks uker med flybensin igjen, går det fortsatt svært lite trafikk gjennom Hormuzstredet. Likevel har europeiske flyselskaper i liten grad kuttet kapasitet. Samtidig har flybensinprisene i Nordvest-Europa falt klart fra toppene i april. Frykten var at sommerferien kunne ryke. Nå tyder fremtidsprisene ikke på noen akutt mangel på drivstoffmolekyler. Er det slik at markedet priser inn en snarlig fred, selv om en mer akutt knapphetsrisikoen bygger seg opp? Eller tar markedet heller gradvis tar inn over seg at oljemarkedet har større fleksibilitet enn mange, inkludert IEA, først la til grunn?

De tydeligste etterspørselstilpasningene har kommet i fremvoksende økonomier i Asia. Flere land har forsøkt å aktivt kutte i og porsjonere bruken av drivstoff. Kina har vært særlig viktig. De siste årene har landet importert rundt 11 millioner fat råolje per dag (mfd). Etter krigen i Iran synes økonomien å fungere med om lag 2 mfd lavere import, uten vesentlige trekk på strategiske lagre, se denne analysen. Lavere drivstoffbruk, mer bruk av kull i petrokjemisk industri, raffinerijusteringer og noe trekk på kommersielle lagre forklarer trolig mye av tilpasningen. Kinas tilpasning ser dermed ut til å gjøre oljemarkedets buffer større enn først antatt. Oljemarkedet kan tåle et delvis stengt Hormuz-stred noe lenger, og med lavere pristopper, enn mange først fryktet. Men bufferen er ikke uendelig. Jo lenger Hormuz forblir delvis stengt, desto større blir risikoen for omverdenen.

ECB’s Schnabel har tidligere advart om økt risiko for at inflasjonsforventningene mister forankringen. Det tyder på at ECB ikke kan se gjennom et energidrevet tilbudsside prissjokk like lett. Gårsdagens ECB forbrukerundersøkelse ga riktignok litt lettelse, men nivåene er fortsatt for høye. Treårsforventningene til inflasjonen falt marginalt fra 3,0 til 2,9 prosent, mens ettårsforventningene ble liggende på 4,0 prosent og femårsforventningene på 2,4 prosent. Det er fortsatt over ECBs komfortsone, og bidro til oppgangen på 6-8bp i de europeiske tiåringene.

Dagens inflasjonstall fra eurosonen kommer med dette som bakteppe. Siden Iran-krigen brøt ut har samlet inflasjon steget fra 1,9 prosent i februar til 3,0 prosent i april, drevet av høyere energipriser. Samtidig har tjenesteinflasjonen avtatt, og kjerneinflasjonen falt til 2,2 prosent i april. Vi venter at samlet inflasjon stiger videre til 3,2 prosent i mai, mens kjerneinflasjonen løfter seg til 2,3 prosent. Et tall nær våre anslag vil støtte vårt syn om at ECB hever renten i juni.