Utenkelig i september, i mars skjer det

Den amerikanske 10-åringen har steget til 1,72 prosent og dermed flatet ut noe etter den skarpe oppgangen tidligere i uken. Som Ingvild skrev mye om i gårsdagens morgenrapport, var trolig oppgangen drevet av både tekniske faktorer og noe mer haukaktig signaler fra møtereferatet til Fed som kom onsdag kveld. Markedet priser nå inn en svært stor sannsynlighet for at første renteheving kommer allerede i mars, noe som var nærmest utenkelig ved møtet i september og ble ansett som lite sannsynlig etter møtet i november.
 
I tillegg til at forventningene til rentehevinger har kommet opp, dreier diskusjonen seg mye om hva Fed kommer til å gjøre med balansen sin. Nedtrappingen av verdikjøp er allerede i gang, men hvorvidt Fed vil holde på balansen sin eller begynne å selge ned når nedtrappingen er over, er det neste store spørsmålet. En nedtrapping av balansen har potensielt store konsekvenser for rentemarkedet og vil trolig smitte over i aksjemarkedet.
 
Høyt prisede og rentesensitive aksjemarkeder vil altså kunne få seg en knekk når politikken nå strammes inn. Det er her den vanskelige balansen må treffes: Kan Fed klare å stagge inflasjonen uten å kjøre markedene (og økonomien) i grøfta? Alt kommer ned til hvor stort det underliggende inflasjonsproblemet er. Basert på tidligere erfaringer, vil trolig Fed være forsiktige med å skape for mye markedsuro. Dette kan tale for at de vil gå relativt varsomt fram og håpe at signalene de sender om strammere politikk bidrar til å dempe inflasjonspresset. I tillegg vil en forsiktig strategi basere seg på håpet om at en stor del av inflasjonsimpulsene vi ser i øyeblikket forsvinner med litt mer tid. Siden husholdningssektoren for det aller meste har fastrente, slår paradoksalt nok en renteheving ikke så sterkt inn i etterspørselen som en kunne ønske. Det kan derfor tenkes at selv om renten heves, vil det ikke virke dempende nok, all den tid finanspolitikken fremdeles er stimulerende en god stund til og farten i økonomien er god. Om Fed er forsiktige, og det underliggende inflasjonsproblemet ikke faser ut av seg selv, vil vi kunne være på vei mot en situasjon hvor det til slutt må trekkes i nødbremsen og systemet må startes på nytt.
 
Tall fra DNB-kundene viser at kortbruken innen restauranter fikk seg en kraftig knekk i årets siste uker. Forbruket på restaurant passerte nivået fra 2019 allerede i juni, og pengebruken vokste stabilt utover høsten. Etter at skjenkestopp ble innført rett før jul røk julebordsesongen og kortbruken falt til om lag 40 prosent under 2019-nivået, etter å ha vært 10-15 prosent høyere i ukene før. Det markerte fallet i restaurantbesøk fikk følge av langt mindre pengebruk på reiser. Denne kategorien lå riktignok fremdeles 20 prosent under 2019-nivået før den siste smittebølgen kom, men har siden falt 30-prosentpoeng og var om lag 50 prosent under 2019-nivået i årets siste uker. En svak avslutning på 2021 og trolig lavt tempo i begynnelsen av 2022 for privat konsum, med andre ord.
 
Etter den skarpe renteoppgangen og aksjefallet på onsdag var stemningen laber på europeiske børser torsdag. Dagen endte i rødt, med Stoxx50 ned 1,5 prosent. Det hele roet seg noe senere på dagen og den under den amerikanske handelen holdt børsene seg ganske flate, men endte svakt ned. Åpningen i Asia har vært ganske positiv, med oppgang i Kina og Hongkong, mens det har vært et moderat fall i Japan.
 
Oljeprisen holder seg høy, og har steget videre fra 80 til 82,7 dollar fatet. Dette kan muligens dreie seg om meldinger om problemer med produksjonen i Brasil og Kasakhstan. For krona har den høye oljeprisen trolig vært en positiv faktor, men måttet veies mot et svakere risikobilde. EURNOK har holdt seg rett over 10-blank denne uken og handler i morgentimene på 10,03.
 
Klokken 08:00 publiserer SSB tall for industriproduksjon og kredittindikator. Etter et fall på 0,9 prosent i november, tror vi aktiviteten i industrien tok seg noe opp i desember. Senere i dag kommer det inflasjonstall fra eurosonen. Det ventes at kjerneinflasjonen holder seg stabilt på 2,5 prosent. Arbeidsmarkedstallene fra USA runder av uken. Sysselsettingen ventes å ha steget med 450k i desember.