Utsikt til høyere lønninger og renter

I går ble i går brudd i meklingen mellom LO og YS på den ene siden og NHO på den andre. Arbeidstakerne går dermed ut i streik fra og med i dag. I første omgang har LO tatt ut 23 000 medlemmer, mens YS har tatt ut 1 500 medlemmer i streik. Fra fredag tar LO ut ytterligere 16 600 medlemmer.

Ifølge media forkastet LO en skisse som Riksmeklingsmannen hadde lagt fram og som NHO hadde akseptert. Skissen skal angivelig ha hatt en ramme for lønnsveksten på 5,2 prosent. LO hadde et krav om å sikre «… lønnstakernes andel av verdiskapingen og økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens lønnssatser.» En ramme på 5,2 prosent vil gi en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 0,3 prosent basert på TBUs anslag for prisveksten i år. En ramme for lønnsveksten inneholder anslag på bidrag til lønnsveksten fra både generelle tillegg og fra lokale tillegg. For flere grupper i LO er det det generelle tillegget som er viktigst for lønnsveksten. Siden LO brøt forhandlingene, tyder det på at det generelle tillegget i den fremlagte skissen var for lavt til å sikre kjøpekraftforbedringer for disse gruppene.  

Hvor lenge streiken vil pågå og hva slags avtale som vil bli inngått til slutt, er selvfølgelig ukjent. For at LO skal oppnå noe med streiken, må i det minste innholdet i skissen vris i retning av større generelle tillegg. Samtidig er det ikke opplagt at bidraget til lønnsveksten fra lokale tillegg blir tilsvarende mindre. I tillegg kan det jo være at LO ikke synes rammen på 5,2 prosent gir en tilstrekkelig buffer mot muligheten for at prisveksten blir høyere enn anslått.

Norges Bank anslo årslønnsveksten til 5,1 prosent for 2023. Utviklingen i årets oppgjør tyder på at dette anslaget var for lavt. Vi hadde en forventning om at partene ville bli enige og at rammen ville være rundt 5,3 prosent. Vi mente også at det var sannsynlig at enkelte andre grupper kunne komme ut med høyere lønnsvekst, og trekke samlet årslønnsvekst for økonomien opp til 5,5 prosent. Dette anslaget står seg fortsatt, og med en vesentlig risiko for at lønnsveksten ender ut enda høyere. En slik lønnsvekst vil på sikt være klart høyere enn det som er forenlig med inflasjonsmålet. Utviklingen i årets lønnsoppgjør understøtter dermed forventningene til en videre oppgang i rentene i mai og juni og øker sjansen for renteoppgang også etter sommeren.

Aksjebørsene steg i Europa fredag, men gikk noe ned i USA. De asiatiske børsene er opp så langt i dag. Mens samleindeksen i Europa, Stoxx600, steg 0,6 prosent, endte hovedindeksene i USA, S&P500 og Nasdaq, ned med henholdsvis 0,2 prosent og 0,4 prosent. 10-års amerikansk statsrente steg markert fredag. Den norske kronen har svekket seg med 0,2 prosent mot euro siden fredag morgen, mens en dollarstyrking mot euro bidro til at USDNOK steg med 0,9 prosent. Både EURNOK og USDNOK kvoteres i dag tidlig på om lag samme nivå som fredag kveld. Så blir det spennende å se om konflikten i det norske lønnsoppgjøret gir kroneeffekter utover dagen i dag.

Det er få makroøkonomiske nøkkeltall på dagens kalender. Det kan likevel være verdt å notere seg utfallet for Empire State Manufacturing Survey som New York Fed legger fram i ettermiddag. Indeksen dekker industrien i New York og lå på et svært lavt nivå i mars. For april er det ventet en bedring, men med en indeks på -18 tror analytikerne fortsatt på fall i aktiviteten. Indeksen svinger mye fra måned til måned, men om konsensus får rett, peker indeksen mot at den trendmessige nedgangen kan være i ferd med å stoppe opp.

Fredagens tall for den amerikanske industriproduksjonen viste nedgang og ga dermed ytterligere støtte til synet om fallende moment i aktiviteten i andre kvartal. Men samlet vareproduksjon steg med 0,4 prosent, dobbelt så mye som konsensusanslaget, og kapasitetsutnyttelsen økte videre. Forbrukertilliten fra Michigan University steg i april, både knyttet til nåsituasjonen og til forventningene fremover. Nivået er likevel fortsatt lavt. Samtidig steg også forventningene til inflasjonen på ett års sikt markert, trolig drevet opp av økte bensinpriser. De langsiktige inflasjonsforventningene var uendret.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.