Utsikt til rask retur trigget markedene

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Oddmund Berg: 

Det hele startet i går med markert oppgang i Asia, hvor blant annet den Japanske indeksen Nikkei var opp 2.55 prosent. I Kina var Hang Seng og CSI300 opp henholdsvis 1,88 og 1,13 prosent.

I Europa var den brede europeiske indeksen, Stoxx Europe 600 opp 1.08 prosent. Festen fortsatte deretter i USA, hvor S&P 500 åpnet sterkt og raskt passerte 3000 for første gang siden pandemien brøt ut, og endte til slutt opp 1.23 prosent. I natt har kinesiske børser åpnet noe ned.

Mer risikovilje

Bevegelsene i valutamarkedet det siste døgnet har også vært i tråd med mer risikovilje. Krona, som ofte svekker seg i perioder med mye uro, styrket seg om lag 0.9 prosent mot Euro. EURUSD beveget seg 0,6 prosent. I tillegg styrket en rekke andre valutaer seg mot USD. Oljeprisen har holdt seg over 30 dollar fatet i snart to uker. Med økt etterspørsel som følge av at økonomiene starter opp igjen, samt produksjonskutt, virker risikoen for å havne i en situasjon med akutt ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i oljemarkedet å være over for denne gang.
 
Den optimistiske stemningen står i kontrast til at uroen mellom Kina og USA kan se ut til å blusse opp igjen. Så langt denne uken ser det ut til at nyheter om økonomienes gjenåpning veier tyngre enn både risiko for handelskrig og en jevn strøm av svake makrotall.

Så var det forbruket, da ... 

I prosessen med å gjenåpne økonomiene spiller forbruket en nøkkelrolle. Det hjelper ikke å komme i gang med produksjon av varer og tjenester dersom det ikke finnes noen sluttbrukere som står klare til å kjøpe det som skapes. Privat konsum utgjør nesten halvparten av Fastlands-BNP i Norge, i USA er denne andelen enda større, om lag 70 prosent.
 
Ifølge forventningsbarometeret, som ble publisert av Finans Norge på morgenen i går, ser det ikke umiddelbart lyst ut for forbruket. Hovedindikatoren viste et betydelig fall, fra 15,2 til -16,7 mellom første og andre kvartal. Nivået på husholdningenes forventninger til økonomien er om lag på et like lavt nivå som under bankkrisen i 1992, finanskrisen i 2008 og den oljeprisdrevne konjunkturnedgangen i 2015-2016. Dersom dette manifesterer seg i lavere forbruk kan det bli utfordrende å komme raskt tilbake. Varekonsumindeksen for Norge, som kommer i dag, kan kaste noe lys over dette.  

Bilsalget har falt kraftig 

Videre er det bekymringsverdig at forventningsbarometerets underkomponent for kjøp av varige goder har gått ned markert. Dette harmonerer dessverre godt med en annen kilde for hvordan det går med konsum av varige forbruksgoder, nemlig bilsalget. Både i Norge og Europa varsles det at bilsalget har falt kraftig. Ifølge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken falt nye registreringer i Norge med 34 prosent i forhold til april i fjor. Estimater for landene ellers i Europa er enda verre: avhengig av målemetode og inkluderte land kan man finne rapporterte fall i størrelsesordenen 50-70 prosent.

Vi sparer mer

Motstykket til forbruk er sparing, og flere økonomer har fokusert på at vi vil se høye sparerater i år, og kanskje i lang tid fremover. Mange husholdninger har ikke opplevd et stort inntektsfall som følge av aktivitetsrestriksjonene, men så lenge det ikke er lov å gå på kafé, ta en bytur eller reise utenlands, blir pengene værende på bankkontoen. Selv om fulle bankkontoer ikke nødvendigvis betyr at det finnes en tilsvarende stor oppdemmet etterspørsel i økonomien, er det fra et samfunnsøkonomisk ståsted lov å håpe at spareratene ikke forblir høye i lang tid. 

Behov for en omstrukturering av økonomien

En lengre periode med «et annerledes liv» kan ha svært negativ virkning på dagens økonomi dersom det fører til en varig endring i forbruksvanene. En fremtid med betydelig mindre flyreiser, færre bilkjøp og mindre kafébesøk vil gi behov for en omstrukturering av økonomien slik vi kjenner den i dag. Kraftig omstilling av økonomien er smertefullt, da det betyr at noen sektorer dør ut og det kan ta lang tid med lav verdiskaping før nye sektorer vokser til og blomstrer.

I lys av dette er det kanskje ikke så rart at nyheter om videre gjenåpning av økonomiene, som et tegn på at vi raskt kan komme tilbake til normalen, slår positivt inn i markedene - gang på gang.