Slik er utsiktene for norsk økonomi

Norges Bank holdt som ventet renten uendret på torsdagens rentemøte, og sentralbanksjef Øystein Olsen sa også der vil den nok bli liggende en god stund fremover, gitt risikobildet og usikkerhetsmomentene.

Det er tidligere enn han hittil har antydet.

- Norges Bank overrasker ved å signalisere at renta kan bli satt opp sent i 2022. I mai så Norges Bank for seg nullrente minst ut 2023. Vi tror også at renta vil komme opp fra dagens rekordlave nivå om et par år, sier Haugland Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.

Styringsrenten ble redusert til 0,25 prosent i mars og deretter ble den satt til null i mai.

- Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag for norsk økonomi. Siden rentemøtet i mai har aktiviteten tatt seg raskere opp enn lagt til grunn. Arbeidsledigheten har falt mer enn ventet, og oljeprisen har økt. Aktiviteten er likevel betydelig lavere enn ved inngangen til året, og det er stor usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien, skriver Norges Bank.

Stor usikkerhet

Norges Bank understreker at det er stor usikkerhet om utviklingen i økonomien fremover, og at mye vil avhenge av den videre smittespredningen.

Norges Bank tror at arbeidsledigheten vil falle videre, men at det vil ta tid før aktiviteten i økonomien er like høy som den var før krisen.

- Lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå, og for at prisveksten blir for lav noe lenger fram i tid. På den annen side kan en lang periode med lave renter øke faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp. Komiteens vurdering er at utsiktene og risikobildet tilsier en svært ekspansiv pengepolitikk, skriver Norges Bank.

Bedre bruttonasjonalprodukt enn ventet

Fra februar til april falt bruttonasjonalproduktet (BNP) med 11,3 % ifølge Pengepolitisk rapport,

Norges Bank spår i siste pengepolitiske rapport at norsk BNP vil falle med 3,5 prosent i 2020, det er en mildere påvirkning av koronapandemien enn Norges Bank tidligere har sett for seg. Samtidig anslår Norges Bank at BNP hos Norges viktigste handelspartnere i Europa vil falle med 7 prosent i 2020, og det er omtrent som rapporten for mai.

DNB Markets har oppdatert sine anslag for BNP slik at økonomene forventer nå at BNP vil falle noe mer enn Norges Bank med - 4,3 prosent. 

Rentenedgang gir boligprisvekst

Lavere boliglånsrenter innebærer også at boligprisene, som falt i mars og april, har kommet tilbake og nå forventer Norges Bank at prisene vil øke 2,7 prosent i 2020.

- Vi var bekymret for at en boligprisnedgang skulle forsterke nedturen, slik sett er vi ikke bekymret for at vi nå har et anslag på moderat vekst, sa Olsen under pressekonferansen.

Han kommer samtidig med en advarsel:

- På lengre sikt vil derimot vekst i boligprisene bidra til høyere gjeldsvekst og potensielt at finansielle ubalanser får utvikle seg, fortsatte Olsen.

DNB Markets er på linje med Norges Bank og forventer at husprisene vil stige 2,8 prosent i 2020. 

Høy arbeidsledighet

Den registrerte arbeidsledigheten steg til over 10 prosent i løpet av et par uker i 2020.

- Siden april har nedtrappingen av smitteverntiltak gjort det mulig for mange permitterte å komme tilbake i jobb. Arbeidsledigheten har falt nokså raskt de siste ukene og er nå lavere enn vi la til grunn i mairapporten, skriver Norges Bank.

- Ledigheten er likevel fremdeles høy og høyere enn før virusutbruddet i alle næringer, 5,7 prosent av arbeidsstyrken helt ledige, inklusiv permitterte. Samlet sett venter vi at den registrerte ledigheten vil fortsette å falle nokså markert de nærmeste månedene, til i underkant av 4 prosent mot slutten av 2020, skriver Norges Bank.

DNB Markets forventer en noe høyere arbeidsledighet på slutten av året, med 4,5 prosent av arbeidsstyrken, ekslusiv korttidspermitterte.

Svak lønnsomhet gir svak lønnsvekst

Norges Bank tror også at svakere lønnsomhet i bedriftene vil holde lønnsveksten lav, og høyere arbeidsledighet enn normalt vil kunne gjøre det lettere for bedrifter å ansette nye medarbeidere.

Den svake kronekursen bidrar derimot til at Norges Bank tror på høyere prisvekst enn normalt det neste året fordi importerte varer blir dyrere målt i kroner. De peker også på at smitteverntiltakene koster bedriftene, noe som bidrar til prisvekst. Samtidig tror Norges Bank at prisøkningen blir midlertidig og at prisveksten vil avta etter hvert.

DNB Markets forventer at kjerneinflasjonen (KPI-JAE) blir 2,8 prosent i 2020, de første fem månedene lå kjerneinflasjonen på 2,6 prosent. DNB Markets trekker frem den svake kronen og lav produksjon som hovedårsaker til prisveksten.

Dempet påvirkning i petroleumsvirksomheten

Før utbruddet av koronaviruset la Norges Bank til grunn at investeringene i petroleumssektoren ville øke moderat. I kjølvannet av et stort etterspørselssjokk falt oljeprisen falt kraftig og endret forutsetningene for petroleumsinvesteringer.

- Petroleumsinvesteringene ventet å falle mindre i år og neste år enn tidligere lagt til grunn. Det skyldes dels at oljeprisene har økt, dels at tall fra Statistisk sentralbyrå antyder høyere investeringer i år og neste år, og at investeringene blir mer påvirket av skatteendringene enn tidligere anslått, sier Olsen.