DNB Markets morgenrapport 24. mars:

Utsikter til ytterligere rentehevinger fra Norges Bank

DNB Markets holder på prognosen vår, og venter renteheving fra Norges Bank på de to neste møtene i mai og juni.

HEVER STYRINGSRENTA: Sentralbanksjef i Norges Bank Ida Wolden Bache under en pressekonferanse om rentehevingen torsdag. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 24. mar. 2023
Artikkelen er flere år gammel

Norges Bank hever både styringsrenten og rentebanen. Det gikk som samtlige 17 analytikere ventet på forhånd, Norges Bank satte opp styringsrenten med 25 basispunkter til 3,00 prosent. Samtidig er sentralbanken eksplisitt på at renten trolig settes ytterligere opp på neste rentemøte i mai, samtidig som rentebanen indikerer nok en renteheving til 3,50 prosent i juni. Toppen i rentebanen er på 3,60 prosent i fjerde kvartal i år, og peker altså mot en viss sannsynlighet for enda en renteheving i løpet av andre halvår. Vi holder på prognosen vår, og venter renteheving på de to neste møtene i mai og juni.

Økonomien er mer motstandsdyktig mot høyere renter enn sentralbanken tidligere la til grunn. I alle pengepolitiske rapporter siden september i fjor, har Norges Bank ventet at vi stå på trappene til en oppbremsing i aktiviteten. Enn så lenge har imidlertid veksttakten overrasket på oppsiden, og i den siste rapporten fra det regionale nettverket ventet ikke lenger bedriftene heller den samme aktivitetssvikten. Nå løfter imidlertid Norges Bank anslaget for BNP-veksten i Fastlands-Norge i år med 1,3 prosentpoeng til 1,1 prosent, mer i tråd med anslagene fra Finansdepartementet og SSB. Sentralbanken venter imidlertid fortsatt at konjunkturtoppen er nådd, og at en oppbremsing i både forbruket som følge av høy inflasjon og høyere renter vil bidra til at veksttakten avtar.

Høyere rentebane må sees i lys av kronesvekkelsen. I tillegg til høyere kapasitetsutnytting og høyere vekstforventninger blant våre handelspartnere, er det kronesvekkelsen som bidrar mest til løftet i rentebanen. Den svake kronen løfter både importert inflasjon og dessuten prisen på innenlandsk produsert varer med import vareinnsats. Selv om sentralbanken ikke har noe konkret mål for nivået på kronekursen, er valutakursen en viktig kanal som pengepolitikken virker gjennom. Oppjusteringen av rentebanen er dermed nødvendig for å bidra til en sterkere kronekurs fremover (Norges Bank legger til grunn en kronestyrking på om lag 6 prosent innen utgangen av neste år), slik at ikke inflasjonen stiger enda mer.

Bankuroen treffer norsk økonomi annerledes enn i andre land. Selv om uroen I finansmarkedene de siste ukene er nevnt i både de pengepolitiske vurderingene og i sentralbanksjefens innledning på pressekonferansen, virker Norges Bank å legge lite vekt på det sammenlignet med både ECB og Fed. Årsaken er dels at den norske banksektoren utgjør en mindre del av økonomien her, dels at sentralbanken foreløpig ser få tegn til en betydelig innstramming i finansielle vilkår og kredittgivning og dels at uroen har en noe annen effekt her hjemme. For mens markedsuro over tid kan bidra til å dempe aktiviteten, vil den også ofte bidra til en kronesvekkelse og løfte inflasjonsutsiktene. Dermed er det ikke gitt hva som er konsekvensen for pengepolitikken.

Begrensede markedsutslag. Rentebevegelsene den siste tiden har vært store, og det samme må kunne sies om bevegelsene i går. Det kraftige rentefallet etter Fed-møtet onsdag trakk norske renter ned etter at markedet åpnet. Den noe haukaktige rentebanen fra Norges Bank bidro deretter til et tydelig løft i rentene, før markedet igjen korrigerte lavere. Vi ender dermed dagen noen basispunkter opp i de fire første FRA-kontraktene, nær uendret i de fire påfølgende, og ned 3–7 basispunkter i de fire påfølgende. Om Norges Bank hadde ventet seg en reaksjon i valutamarkedet à la det Riksbanken opplevde etter forrige rentemøte i februar, ble de nok skuffet. Vel har kronen styrket seg med 8 øre mot euro, men det er lite mot de 20 ørene EURSEK falt i februar.

Bank of England Selv om Bank of England tidligere signaliserte at rentetoppen var nådd, bidro som ventet høyere inflasjon, høy lønnsvekst og et sterkt arbeidsmarked til at sentralbanken hevet styringsrenten med 25 basispunkter til 4,25 prosent i går. Selv om sentralbanken ikke signaliserte ytterligere rentehevinger som sitt hovedscenario, mener vi at lønnsveksten fortsatt er høyere enn hva som er konsistent med inflasjon nær målet, og tror på ytterligere en renteheving på neste møte i mai. Markedsprisingen har svingt mye i det siste, men falt etter annonseringen og indikerer ytterligere en renteheving innen juni.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Lavere rente og USD-kurs bidro til at investorene tross fall i oljeprisen og fortsatt bekymring for bankene ville forsiktig inn i det amerikanske aksjemarkedet igjen i går. S&P500 snudde opp 0.3 %, Dow steg 0.2 % og Nasdaq var opp 1 %. VIX-indeksen steg samtidig med 1.6 % til 22.6 punkter og volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene lå på 96-107% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Tiårige amerikanske statsobligasjoner handles i Asia i dag med en rente på 3.39 %, hvilket er 8 basispunkter under nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Futureskontraktene på indeksene i USA peker mot et videre forsiktig løft på 0.2 % ved åpning i ettermiddag. 

I Japan har vi i tillegg til KPI-tall for februar i morgentimene fått den første av en rekke innkjøpssjefsindekser som kommer ut i markedene i løpet av dagen. Utviklingen av USD mot Yen gjør at Nikkei tross bedre nøkkeltall enn ventet kort før stengetid likevel er ned 0.3 %. De viktigste kinesiske indeksene faller samtidig inntil 0.6 %. Rett over helgen får vi årets første oppdatering av inntjeningsveksten i kinesisk industri. Tall for januar og februar legges fram før markedene åpner i Europa. Allerede i dag får vi imidlertid første runde med innkjøpssjefsindekser for mars i Europa og USA. Mens målingene fra industrien i Frankrike, Tyskland, Eurosonen og UK alle er ventet å komme inn under 50 punkter er det noe mer optimisme i tjenestesektoren, hvor tallene ventes å ligge over 50 punkter. Tilsvarende amerikanske tall legges fram i ettermiddag og disse er ventet å vise samme fordeling av pessimisme og optimisme som i Europa.

Brent-prisen ligger i morgentimene på USD 75.80 pr. fat og er med det ned USD 1.57 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. WTI er samtidig ned med USD 1.75 pr. fat og ligger i øyeblikket på USD 69.84 pr. fat. 

Tidligere denne uken annonserte Havfram at de har fått en første kontrakt for installasjon av offshore vindturbiner for Ørsted. Ventet installeringstidspunkt er høsten 2026 og arbeidet på Hornsea 3 skal gjøres med et nybygg planlagt levert fra verftet sent i 2025. Cadeler vil holde en presentasjon førstkommende tirsdag og nettopp utsiktene for Hornsea 3 vil da kunne bli et tema. Samtidig som Havframs avtale bekrefter at en konkurrent er på vei inn i markedet har nemlig Cadeler allerede en kontrakt om fundamentering på prosjektet. Det har vært usikkerhet rundt forsinkelser og endog en kansellering av utbyggingen og det er dermed positivt at Ørsted nå ser ut til å bekrefte fremdriften. I tillegg utgjør avtalen med Havfram slik vi forstår det kun rundt halvparten av det planlagte installasjonsarbeidet. Cadeler er ikke alene om å være aktuell for den øvrige halvparten, men de bør basert på fartøyspesifikasjoner og tilgjengelig kapasitet etter vårt syn være godt posisjonert for mulige oppdrag. Cadeler stengte i går på NOK 43.64 pr. aksje. Vi har en kjøpsanbefaling og et kursmål på NOK 55 pr. aksje.                    

Instalco er en ledende nordisk aktør innen tekniske installasjonsarbeider. Selskapet leverer oppvarmingsanlegg, ventilasjon, aircondition, rørleggerarbeid, elektriske installasjoner og tilhørende rådgivningstjenester til nye og eksisterende boliger samt til industrianlegg. Siden oppstarten i 2014 har selskapet kjøpt og etablert rundt 130 virksomheter innenfor disse områdene og med en årlig vekst på rundt 30 % siden oppstart oppnådde selskapet i 2022 en omsetning på SEK 11.5 mrd. Til tross for usikre kortsiktige utsikter, spesielt innen boligbygging, er det i dette markedet også krefter som trekker i positiv retning. Et spørsmål er blant annet i hvilken grad behovet for energibesparelser som følge av høye strømpriser påvirker den underliggende etterspørselen. Videre er det planlagt at landenes nye EU-regler om miljøtiltak i eksisterende bygningsmasse skal være på plass allerede innen juli i år. Tidligere denne uken meldte selskapet om en kontrakt på SEK 50 mill. knyttet til energieffektivisering i Kalmar. Q4-tallene lagt fram i midten av februar kom i tillegg med god margin inn over både våre og markedets forventninger, og ordrereserven var ved utgangen av 2022 opp rundt 23 % år/år. Kursen stengte i går på SEK 47.55 pr. aksje og aksjen er så langt i år opp %. Selskapet er blant deltakerne på DNB Markets’ SMB Konferanse neste onsdag og vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på SEK 60 pr. aksje.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.