Utvalgte makroøkonomiske risikofaktorer

Den geopolitiske usikkerheten er høy og har vært det en god stund. En uberegnelig amerikansk president, fortsatt krig i Ukraina, spenning mellom Taiwan og Kina, og et NATO-samarbeid som hviler på en isolasjonistisk amerikansk presidents lune.

– Vi forventer ikke en rask slutt på krigen i Ukraina, og det er fortsatt en risiko for at økende globale geopolitiske spenninger kan eskalere ytterligere, starter DNB Carnegies sjeføkonom Kjersti Haugland.

Hun forteller at den 17. januar signaliserte Donald Trump at åtte europeiske NATO-land, inkludert land i Skandinavia, kan stå overfor en tilleggstoll på opptil 25 prosent inntil en avtale om et amerikansk kjøp av Grønland er inngått.

Vil være et betydelig slag

– Dette ville være et betydelig slag mot disse landenes eksport til USA. Vårt hovedscenario er fortsatt at spenningene avtar, og at tollen ikke blir innført. De berørte landene hevder at tolltruslene undergraver transatlantiske relasjoner og øker risikoen for en farlig nedadgående spiral, et argument vi mener har gjenklang i det republikanske partiet, sier Haugland.

Et scenario der NATO-samarbeidet i praksis kollapser, ville føre til store endringer i internasjonale relasjoner og maktbalansen i verden, med klare implikasjoner for de økonomiske utsiktene og finansmarkedene.

– Et annet scenario med høy risiko ville være kinesisk militær aksjon mot Taiwan. Den taiwanske økonomien har en nøkkelrolle som en nær monopoltilbyder av kritiske høyteknologiske innsatsfaktorer til både USA og Europa. Et slikt grep kunne utløse militære reaksjoner og økonomiske sanksjoner, med vidtrekkende konsekvenser for en global økonomi som fortsatt er sterkt gjensidig avhengig, forklarer Haugland.

Kan Federal Reserve bli påvirket av Trump?

– I våre prognoser antar vi at Feds rentesetting ikke påvirkes av president Trumps kraftige oppfordringer til raske og betydelige kutt i styringsrenten, sier Haugland.

Det er betydelig risiko for at denne antakelsen viser seg å være feil, all den tid administrasjonen det siste året har tydd til rettslige skritt i forsøk på å fjerne komitémedlemmer. Det siste er at Trump har hatt mål om å avsette lederen Jerome Powell i januar 2026. En person han selv ansatte. 

– Vi legger vekt på at beslutningene tas ved avstemning hvor tolv komitémedlemmer fortsatt deltar. Dette tilsier at Feds funksjon ikke ville endres vesentlig selv om en Trump‑lojalist hypotetisk skulle bli utnevnt som leder, sier Haugland.

Trump kan likevel utøve press på flere måter, inklusive juridiske steg, noe som kan dytte beslutningene i retning av lavere renter enn det makroøkonomene legger til grunn i Økonomiske utsikter januar 2026.

– I så fall kan lange renter stige mer enn vi anslår, drevet av høyere inflasjonsforventninger, og det kan også føre til en ny svekkelse av dollaren, sier Haugland. 

Uro i statsobligasjonsmarkedet

– I denne rapporten antar vi at økte offentlige utgifter vil være hovedkilden til finansiering av investeringsoppgangen som vi forventer. For land som allerede har høye gjeldsnivåer, er ikke dette uten risiko, gitt at potensialet for fornyet stress i statsobligasjonsmarkedene er til stede, sier Haugland.

DNB Carnegies makroøkonomer antar at USA fortsatt vil dra nytte av sin unike posisjon i global finans og unngå en kraftig økning i kredittpåslag til tross for en høy og økende gjeldsbyrde. Dersom det mot formodning blir økte påslag i amerikanske renter som følge av Trump, kan et spørsmål være om markedene fungerer som et korrektiv, eller om han tråkker over en grense uten mulighet for å snu. Europa, inklusiv Norge, eier en stor andel av amerikanske statsobligasjoner.

– Storbritannia, Frankrike og Italia er mer sårbare. Etter vår vurdering har land som Tyskland og Sverige i dag moderate gjeldsnivåer og det er tilstrekkelig til å håndtere en framtidig økning i eventuelle økte lånekostnader, sier sjeføkonomen.

Ingen krakk i aksjemarkedet

Statsobligasjonsmarkedet påvirker selvsagt aksjemarkedet. Et relativt rolig statsobligasjonsmarked er nødvendig for at aksjemarkedet ikke skal reagere, men det er selvsagt mye annet som påvirker aksjemarkedet også.

– I vårt hovedscenario legger vi til grunn at det ikke blir et krakk i aksjemarkedet, sier Haugland.

Et av risikofaktorene som peker seg ut er det som kan skje dersom om et kunstig intelligens-drevet kursfall kommer.

– Amerikanske husholdninger sitter på en betydelig aksjeformue, og denne har de siste tjue årene økt markant som andel av disponibel inntekt. Dersom aksjekursene faller kraftig vil det sannsynligvis dempe forbruket betydelig, sier Haugland.

Det betyr at realøkonomien også vil bli påvirket. Det vil også trolig utløse en nedgang i teknologiinvesteringene, som for tiden er en viktig drivkraft for USAs økonomiske vekst.

Effekten av kunstig intelligens på vekst, arbeidsmarked og inflasjon kan være undervurdert

– Det er vanskelig å vurdere omfanget og hastigheten som kunstig intelligens vil påvirke produktivitetsvekst og arbeidsmarkeder. I våre prognoser antar vi at solid teknologisk framgang øker den potensielle veksten i både kinesisk og amerikansk økonomi, sier Haugland.

Faren ved å undervurdere effekten av produktivitetsvekst og arbeidsmarked er at økonomisk vekst vil bli høyere, mens prispresset, og dermed rentene, likevel kan ende lavere enn makroøkonomene anslår.

– Hvis styrken og tempoet i omstillingen blir betydelig større enn antatt, øker risikoen for tilpasningsproblemer i arbeidsmarkedet, med større grupper som dyttes ut i arbeidsledighet. I et slikt scenario vil et markant fall i styringsrentene være sannsynlig, sier Haugland.

Større Kina‑drevne effekter på europeisk inflasjon

Kina har betydelig overkapasitet i industriproduksjonen og svært svak innenlandsk etterspørsel. Det betyr at Kina må opprettholde solid eksportvekst framover for å opprettholde veksten.

– Vi forventer at Kina primært vil fortsette å ta markedsandeler i framvoksende økonomier, delvis på bekostning av europeiske selskaper. Våre prognoser legger ikke til grunn at Europa vil bli «oversvømmet» av billige varer, ikke minst fordi kinesiske eksportører er klar over at dette kan utløse politiske mottiltak i form av straffetoll. Hvis vi tar feil, kan europeisk inflasjon, og dermed rentene, ende lavere enn anslått i Økonomiske utsikter, avslutter Haugland. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.