Utviklingen i energiprisene er svært usikker

Oljeprisen falt tilbake i går kveld og handler nå rundt 94 dollar per fat etter en tur nær 120 dollar per fat natt til i går. Europeiske gasspriser er også lavere enn toppen nær 70 euro per MWh og stengte rundt 56,5. Fallet i oljeprisen kan ha fått støtte fra Trump som uttalte at krigen er over veldig snart. Han bekreftet også at de ser på hvordan de kan holde oljeprisen nede, uten å gi detaljer. Aksjemarkedene stiger i Asia i morgentimene og også amerikanske børser endte opp i går med 0,8 prosent økning for S&P indeksen, mens Stoxx600 var ned 0,6 prosent. Dollar svekket seg noe og EURUSD er opp 0,5 prosent til 1,1613, mens EURNOK er opp 0,1 prosent til 11,15 og USDNOK er ned 0,5 prosent til 9,60.

Gårsdagens bevegelser illustrerer at utviklingen i energiprisene er svært usikker. Mye av prisbevegelsene vi har sett hittil i år kan snu raskt hvis vi får en relativt snarlig slutt på krigen. Vi anser det fortsatt som en mulighet at krigen er over i løpet av noen uker og syns derfor det er for tidlig å endre våre makroprognoser og sentralbankanslag. Når det er sagt, usikkerheten er selvsagt svært stor. Selv om krigen skulle ende i morgen kan det som allerede er midlertidig stengt ned av produksjon ta tid å få på plass igjen og olje- og gass prisene kan fort blir værende høyere enn før krigen. Men ikke så høye at vi er i et helt annet scenario for verdensøkonomien. Det kan imidlertid skje hvis dette blir mer langvarig. Hvis dette varer, vil det utvilsomt gi et betydelig løft til inflasjonen, samt ha en negativ veksteffekt. Ifølge IMF vil en energiprisoppgang på 10 prosent som varer et helt år gi 0,4 prosentpoeng høyere inflasjon og 0,1-0,2 prosentpoeng lavere BNP-vekst globalt. Oljeprisen er opp nær 60 prosent fra inngangen til året, så da snakker vi om en inflasjonsoppgang over 2 prosentpoeng. 

Svakest vekst i eurosonen ved varig energiprisoppgang. Hvis energiprisoppgangen viser seg varig, blir de negative veksteffektene mest sannsynlig mer alvorlige i eurosonen enn i USA fordi man ikke får de positive effektene for olje- og gassprodusentene som i USA, og fordi høye gasspriser slår mer ut i husholdningenes kjøpekraft. Samtidig er mye av vekstoppsvinget vi venter i eurosonen drevet av offentlige investeringer i forsvar og infrastruktur som neppe vil avlyses selv om energiprisene forblir høye, selv om det vil gi høyere offentlig gjeld. For Kina, som har en mer energiintensiv økonomi og også er avhengig av import av olje- og gass, har man større buffere gjennom oljelagre og mulighet til å snu seg mot mer kull (les mer i Kellys notat om Kina). Et mer generelt poeng er at økonomien globalt er mye mindre energiintensiv enn på 70-tallet. Det taler for mindre negative veksteffekter globalt enn det vi så da.

Markedene tolker dette som renter opp, på både kort og lang sikt. Det skyldes kanskje delvis at de negative veksteffektene forventes å bli ganske moderate. Dessuten kommer sentralbankene ut av en periode med gjenstridig inflasjon som startet med et energiprishopp. Både tiårs statsrenter og pengemarkedsrenter har steget siden krigen brøt ut. I går fikk vi en ny oppgang i europeiske renter, og selv om det snudde litt i løpet av dagen prises det nå inn 32 basispunkter høyere renter fra ECB i løpet av året, mens det før krigen var priset inn rundt 15 basispunkter kutt. Det er imidlertid priset veldig lite på møtene i mars for ECB, samt for Fed, Bank of England og Riksbanken. For Norges Bank prises det rundt 6 basispunkter heving i mars, som nok dels skyldes at inflasjonen var høyere enn ventet i januar. Allerede klokken 8:00 får vi mer informasjon om inflasjonen her hjemme i februar. Vi venter en nedgang i kjerneinflasjonen fra 3,4 prosent til 3,0 prosent, i likhet med konsensus. Les hele forhåndsomtalen av tallene her.