Uvanlig mange arbeidstakere slutter i jobben sin

Amerikanske bedrifters problemer med å få tak i arbeidskraft nådde nye høyder i juni. JOLTS (The Job Opening and Labour Turnover Survey) viste at det var rekordmange ledige stillinger i USA i juni, til tross for at arbeidsledigheten fortsatt er godt over nivået før krisen. Tendensen er aller tydeligst for bedrifter innenfor reiseliv, hotell og restaurant, men gjelder for alle bransjer bortsett fra bygg og anlegg og finansbransjen. Fra undersøkelsen ser vi at en annen tendens også forsterket seg i juni: Det er uvanlig mange arbeidstakere som slutter i jobben sin, og uvanlig få arbeidsgivere som sier opp folk.

Økonomiens tyngdekraft er ubønnhørlig: I en slik situasjon byr bedriftene lønningene opp for å tiltrekke seg folk som kan holde produksjonen i gang. Statistikken viser at lønnsveksten er tiltakende, særlig for de lavtlønte bransjene reiseliv, hotell og restaurant, som altså opplever særlig stor knapphet på arbeidskraft. Det ser ut til å virke: Antall arbeidstakere som returnerte til disse bransjene var økende både i juni og juli, ifølge payrolls-statistikken. At ledighetstrygden, som har vært ekstraordinært høy i år (300 dollar ekstra) nå har blitt avviklet i mange stater, og skal avvikles for alle stater i september, gir også grunn til å tro at flere vil komme tilbake i jobb.

Det er likevel i overkant optimistisk å tro at flaskehalsene i arbeidsmarkedet forsvinner i løpet av de nærmeste månedene. Mange amerikanerne har valgt å pensjonere seg i løpet av pandemien. Det er lite trolig at disse vender tilbake. Pandemien er dessuten langt fra et tilbakelagt kapittel. Høy vaksineskepsis i deler av befolkningen gjør det krevende å få opp vaksineringsgraden til ønsket nivå, og smittetallene er vedvarende høye. Mange er nok derfor særlig skeptiske til å returnere til yrker der kontakt med mange andre mennesker er uunngåelig. Alt dette tilsier at presset oppover på lønningene kan komme til å vedvare en stund til.

Bostic, sjef i Atlanta Fed, er utålmodig etter å komme i gang. I utgangspunktet ser han for seg at nedtrappingen bør annonseres en gang mellom oktober og desember, men fortsatt svært sterke jobbtall kan få ham til å støtte en beslutning om nedtrapping i september. I likhet med FOMC-kollegaene Waller og Bullard er han dessuten i favør av å gå raskere fram med nedtrappingen enn det Fed har gjort tidligere. Bostic la ikke fram en spesifikk, foretrukken tidsplan, men Bullard mente for noen uker siden at nedtrappingen bør startes i høst og avsluttes i mars 2022.

Barkin, sjef i Richmond Fed, inntar en mer forsiktig holdning, nærmere Fed-sjef Powells linje. Barkin er ikke fornøyd med bedringen i arbeidsmarkedet ennå, ettersom sysselsettingen som andel av befolkningen var på 58,4 prosent i juli, godt under de 61 prosentene før pandemien traff.

Her hjemme har industrien, særlig den oljerelaterte, stridd med problemer med å få tak i utenlandsk arbeidskraft som følge av reiserestriksjoner og karanteneregler. Gårsdagens statistikk signaliserer at vaksineutrullingen internasjonalt kan ha lettet situasjonen. I alle fall steg industriproduksjonen igjen i juni, etter å ha falt tydelig i april og litt videre i mai. I dag slippes tall for norsk inflasjon i juli, som i motsetning til den amerikanske inflasjonen viser en nedadgående tendens. Både vi og konsensus venter en kjerneinflasjon på 1,1 prosent år/år, tre tideler lavere enn måneden før.

Til sist litt om markedet det siste døgnet: Børsutviklingen har vært blandet både i USA og Europa. Renta på tiårige amerikanske statsobligasjoner har klatret litt videre opp, til 1,31 prosent, mens tilsvarende europeiske renter har trukket ned. Dollaren har styrket seg, mens krona har svekket seg mot de fleste valutapar. EURUSD og EURNOK noteres til henholdsvis 1,17 og 10,50.