Uventet støttepakke fra den kinesiske sentralbanken

USA og Kina skal treffes på ministernivå for første gang siden Liberation Day. USAs finansminister Scott Bessent og handelsrepresentant Jamieson Greer reiser senere denne uken til Sveits for samtaler med Kinas visestatsminister He Lifeng. Målet for møtet er å avspenne handelskrigen.

Bessent understreker at USA «ikke vil avkobles Kina, men ha rettferdig handel». Kina på sin side ber USA å fjerne den vilkårlige straffetollen, og understreker at forhandlinger kun kan skje dersom det er gjensidig respekt – der partene ikke sier én ting for så å gjøre det motsatte. Det mest optimistiske scenarioet er at de gjensidige tollsatsene etter hvert settes ned til en slags «pause-nivå», mens tollforhandlinger starter opp. Imidlertid er det flere fallgruver før den tid.

Omtrent samtidig lanserte den kinesiske sentralbanken PBOC ti pengepolitiske støttetiltak. Sjudagers reverse-repro-renten ble senket 10bp. Bankenes reservekrav kuttes 0.5 % poeng – noe som pumper 140 milliarder USD (drøyt 0.8 % av BNP) inn i banksystemet. Samtidig justeres og utvides flere gjenutlånsordninger: statlige banker får både større kvoter og lavere renter for å kanalisere subsidierte lån fra PBOC til førstegangskjøpere av bolig, husholdninger og bedrifter som bytter ut utstyr (bl.a. bil, elektronikk og maskineri), teknologiselskaper og små/mellomstore bedrifter. I tillegg åpnes nye støttelån for tjenesteforbruk og eldreomsorg. Sentralbanken gir grønt lys til å støttekjøp i aksjemarkedet og i teknologiselskapers obligasjoner. Summen er billigere likviditet, mer målrettet kreditt og beredskap for å dempe markedsuro.

PBOC sin støttepakke kom litt uventet. Selv om timingen fra sentralbanksjef Pan kunne ha blitt sett i lys av den kraftige styrkingen i en rekke asiatiske valutaer mot dollar de siste dagene (CNH, TWD, HKD, KRW), virker pakken mer som ryggdekning for visestatsminister He Lifeng. Nå går PBOC inn for å støtte bedriftene som er hardest rammet av tollkrigen, og gjør sitt for få i gang innenlands forbruk gjennom subsidier.

I tillegg kommer støtten til teknologisektoren. Til dels fordi sektoren har fått en ny vind (DeepSeek og Huawei har levert overraskende teknologiske nyvinninger på hhv. AI software og hardware), men sektoren rammes også av stadig nye amerikanske eksportbegrensninger. Det peker i retning at Kina gjør klar for å holde ut tollkrigen.

Markedsreaksjonene har vært blandet. Futures peker svakt opp for Dow og S&P 500 (+0.6%), mens Hang Seng og CSI 300 er svakt opp. Renminbi (CNH) svekket seg marginalt mot dollaren på pengepolitiske lettelser. Lange renter på 10 års amerikanske statsobligasjoner er ned 2bp til 4.31 %, den brede dollar indeksen styrket seg litt.

Den amerikanske sentralbanken er ventet å holde styringsrenten uendret. Tross press fra Trump om å kutte renten, venter vi at Powell vil unngå det. FOMC-medlemmene er delt, men tallene viser ingen hast. For eksempel har arbeidsmarkedet holdt seg sterkt, med gode non-farm payrolls. Knuts forhåndsomtale i denne lenken.

Oljeprisen steg to dollar etter nattens angrep i India og Pakistan. Etter terrorangrep i Kashmir har spenningen tiltatt, og i natt skjøt atommaktene missiler mot hverandre. Brent M1 er på 62.7 dollar fatet, og nesten tilbake på samme nivå før månedsskiftet, før OPEC+ varslet økt produksjon. Det ga krona medvind, med EURNOK under 11.678.

Om litt slippes foreløpige svenske inflasjonstall. Vi venter at kjerneinflasjonen utenom energi trekkes opp med 0.4 % m/m og dermed at de underliggende prisene skal holde seg hele 3 % over nivået fra i fjor. Det er neppe nok til at Riksbanken til skal avvike fra banen skissert i mars, og vi venter uendret styringsrente på 2.25 %.