Vaksineforsinkelse øker renteusikkerhet

Det er budskapet fra FHIs oppdaterte vaksinescenarioer. Til sammenligning la Norges Bank i mars til grunn at fullvaksinering skulle være oppnådd 5-9 uker tidligere, nærmere bestemt ved utgangen av august.

Forsinkelsen gjelder utelukkende dose nummer to. Det er likevel viktig, fordi den andre dosen anses som avgjørende for å oppnå betydelig beskyttelse mot deltavarianten av viruset, som både er mer smittsom og som fører til en større andel sykehusinnleggelser. Norges Bank har lagt til grunn en økning i andelen fullvaksinerte fra 45 prosent av den voksne befolkningen i juni til 76 prosent i juli. Nå har 46 prosent fått minst en dose, men med minst 9 uker mellom hver dose, kan ikke andelen fullvaksinerte i juli bli mer enn 46 prosent, minst 30 prosentpoeng bak Norges Banks anslag.

Merk også at sentralbanken i mars så for seg at den første renteøkningen skulle komme etter at hele den voksne befolkningen var vaksinert. Om de hever i september skjer det, slik det ser ut, nå, før vaksineringsplanen er fullført (i beste fall rett før). Dette er et moment å veie inn for den pengepolitiske komiteen, som i dag skal beslutte hvilken måned de i morgen skal peke på som det mest sannsynlige tidspunktet for heving. Vi holder en liten knapp på september, men mener at desember fortsatt er en åpenbar mulighet.

Dagens ubestridte høydepunkt er Federal Reserves pengepolitiske annonsering klokka åtte i kveld, og pressekonferansen med sentralbanksjef Powell en halv time etterpå. Som Knut skriver i sin forhåndsomtale, tror vi Fed vil holde både politikk og framtidsguiding uendret, til tross for at de har fått seg noen kraftige overraskelser siden sist. Den største overraskelsen har vært konsumprisveksten, som har vært mye høyere enn ventet. I mai kom samlet inflasjon inn på 5 prosent, mens kjerneinflasjonen (som utelater mat og energivarer) steg til 3,8 prosent. Husholdningenes inflasjonsforventninger har dessuten gjort et byks. Også lønnsveksten har overrasket klart på oppsiden. Flere undersøkelser viser at bedrifter har problemer med å få tak i arbeidskraft, til tross for at sysselsettingen ennå er 7,6 millioner lavere enn før krisen.

Vil Fed nå signalisere at de har begynt å planlegge et passende tidspunkt for å starte nedtrappingen av verdipapirkjøpene? De fleste, inkludert oss, tror ikke det. Trolig drøyer slike signaler til utpå høsten, slik at nedtrappingen kan starte på nyåret. Dagens oppdaterte makroanslag fra Fed vil nok vise et ganske likt bilde for den økonomiske utviklingen som i mars, mens inflasjonsanslagene åpenbart blir løftet mye. Men Fed vil hevde at en vesentlig andel av oppgangen er midlertidig. Inflasjonsanslaget for 2022 blir i så måte mer interessant enn anslaget for 2021. Det kan også komme noen signaler om økt oppsiderisiko for inflasjonen på mellomlang sikt.

Vil det komme signaler om en tidligere renteheving? Det såkalte «dot-plottet», som inneholder de ulike komitémedlemmenes renteforventninger for de kommende årene, kan komme til å vise en mer splittet komité enn tidligere, med noen medlemmer som ser for seg en raskere renteoppgang. Vi tror likevel at medianen fortsatt vil indikere at renteintervallet blir holdt på dagens rekordlave nivå (0-0,25 prosent) helt til 2024. Ifølge Bloomberg er det imidlertid forventninger blant analytikere om at medianen vipper over til å indikere renteoppgang i 2023.

Markedene framstår ennå som avventende i forkant av Fed-møtet. Børsutviklingen var blandet
i Europa i går. Oslo Børs, som steg dagen før, falt med 0,9 prosent, mens tyske Dax og britiske FTSE100 steg. I USA pekte pilene nedover igjen, særlig for Nasdaq, som falt med 0,7 prosent. De lange rentene trakk forsiktig oppover. I valutamarkedene noteres EURUSD i øyeblikket rundt 1,21, det samme nivået som i går morges. EURNOK noteres til 10,08, ett øre lavere enn tirsdag morgen, etter en midlertidig oppgang til rett under 10,12 i går kveld.