Vaksineoptimisme og høy lønnsvekst

I går ble det kjent at Storbritannia har passert 15 millioner vaksinerte. Dette er gode nyheter for et land som har vært hardt rammet av både smitte og nedstegninger. Samtidig øker utviklingen presset på statsminister Johnson til å lette på de svært strenge restriksjonene i landet. 

Med unntak av deler av desember, har britene vært i nasjonal nedstegning siden begynnelsen av november. Johnson svarer at han vil begynne å tre i kraft en «forsiktig men irreversibel» lettelse fremover. Det mangler fortsatt håndfaste eksempler på hvordan dette vil se ut, men det peker uansett i riktig retning for en hardt rammet økonomi. Det vellykkede vaksinasjonsprogrammet til Storbritannia skiller seg ut fra resten av Europa, som henger langt bak med sin strategi. Dette kan bety at britene kommer raskere ut av pandemien enn sine naboland.

Flere positive vaksinenyheter

Men vaksinenyhetene i Europa er også positive. Fredag ble det kjent at EU har inngått en avtale med BioNTech og Pfizer på ytterligere 200 millioner doser, med opsjon på 100 millioner til. Avtalen innebærer omtrent 2,24 millioner doser til Norge. Mange av disse vil være på plass allerede fra april. Avtalen vil bidra til å øke tempoet på vaksineringen her til lands. 

Om vi sammenligner med vaksinescenarioene til FHI ligger vi nå nærmere deres optimistiske vaksinescenario, hvor vaksineringen av personer utenfor risikogruppen kan starte forsiktig i løpet av 2. kvartal. Dette ligner også på oppside-scenarioet til Norges Bank, og kan indikere en noe fremskyndet gjeninnhenting – i hvert fall om vi unngår flere utsettelser i vaksineringen.

Styrker vårt optimistiske syn på norsk økonomi

Teknisk beregningsutvalg (TBU) og SSB anslår høyere enn ventet lønnsvekst i 2020. Tallene bidrar til dels å styrke vårt optimistiske syn på norsk økonomi. TBU anslår at lønnsveksten i 2020 var på 2 % for industriarbeidere og 2,25 % for industrifunksjonærer. Dette er høyere enn den anslåtte årslønnsveksten ved hovedoppgjøret i august. 

Forrige uke anslo SSB at gjennomsnittlig lønnsvekst var 3,1 % i 2020. Noe av veksten etter hovedoppgjøret kan tilskrives at økonomien har utviklet seg bedre enn ventet siste halvdel av året. Men tallene kan også mislede. Blant annet gjør sammensetningseffekter det vanskelig å sammenligne tall på tvers av yrkesgrupper. Lønnsveksten blir nemlig trukket opp av at arbeidsledigheten har økt mest blant lavinntektsyrker. Dette betyr at det nå er en høyere andel høyinntektsarbeidere, selv med høy ledigheten. Sammensetningen av arbeidsstyrken er endret, og kan slå ut i tallene som høyere lønnsvekst.

Inflasjonen i 2021

TBU anslår at inflasjonen i 2021 blir på 2,6 %. Inflasjonsanslaget trekkes opp av bl.a. høye elektrisitetspriser. Men det skal bemerkes at det knyttes uvanlig stor usikkerhet til anslaget. Ikke bare ligger det usikkerhet i kronekursen og strømprisene som vil påvirke inflasjonen, men vridningseffekten av pandemien kommer til å ha uforutsigbare effekter på målt inflasjon. 

Høyere inflasjonsanslag vil også bidra til å heve lønnsveksten neste år, selv om det er noe usikkerhet rundt om det kommer til å være like store krav om oppgang i reallønnen fremover. Anslaget er en del høyere enn Norges Banks anslag på 2 % i desember-rapporten. TBUs anslag gir grunnlag for å hevde at inflasjonstrykket har økt, og kan bidra til å heve Norges Banks rentebane. Du kan lese Kyrres kommentar på TBU-rapporten her.

Aksjemarkedet responderer positivt 

Amerikanske futures stiger, oljeprisen kan øke videre. Foreløpig tyder det på at aksjemarkedet responderer positivt på bl.a. vaksinenyhetene, selv om det fortsatt avventes stimulansebeslutninger i USA. Samtidig skylder en kuldebølge over store deler av USA, som har implikasjoner for oljeprisen. Texas er blant de verst rammede, så kulden kan presse oljeprisen opp både fra tilbuds- og etterspørselssiden. Dette kan også bidra til fortsatt stigende kronekurs. Utover det, så fortsetter japanske aksjer å stige denne morgenen, etter en betydelig oppgang i går.

Mest spennende på kalenderen i dag er revisjon av foreløpige estimater på 4. kvartal BNP i eurosonen. Første foreløpige tall viste nedgang på 0,7 % k/k, som var 0,2 prosentpoeng bedre enn ventet. I likhet med dette har mange av de store eurosoneøkonomiene (bl.a. Tyskland, Frankrike og Spania) også hatt mindre nedganger enn forventet.